Den europeiske sentralbanken (ESB) kunngjorde torsdag at styringsrenten i eurosonen økes med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent.
Rentehevingen anses som nødvendig for å sikre at prisveksten går tilbake til det langsiktige målet på 2 prosent. Også de andre nøkkelrentesatsene økes med et kvart prosentpoeng.
– Utviklingen siden forrige rentemøte støtter forventningen om at inflasjonen vil falle videre utover året, men holde seg over målet i lengre tid, heter det i beslutningen fra sentralbanken (ESB).
3,75 prosent er den høyeste styringsrenten i eurosonen siden mai 2001. Inflasjonen i eurosonen har falt fra en topp på 10,6 prosent i oktober til i snitt 5,5 prosent i juni, men dette er fortsatt godt over målet på 2 prosent.
Tyskland sliter
Sentralbanken konkluderer med at de økonomiske utsiktene for eurolandene er forverret. Utviklingen ser svak ut på kort sikt.
Blant annet er det fare for at EUs største økonomi, Tyskland, ender med økonomisk tilbakegang i 2023. Den tyske økonomien er fastlåst mellom stagnasjon og resesjon, sier analytiker Carsten Brzeski i ING Bank til nyhetsbyrået AP.
På spørsmål fra pressen etter rentehevingen sa sentralbanksjef Christine Lagarde at de ikke utelukker en ytterligere heving ved neste korsvei i september. Det er også mulig med en pause i september, og en ny heving på rentemøtet etter dette.
Ønsker kutt i strømstøtte
I uttalelsen torsdag pekte Lagarde blant annet på at energikrisen er avtagende, og hun anmodet medlemslandene om å redusere strømstøtte og lignende tiltak raskt og samordnet.
– Dette er avgjørende for å unngå å drive opp inflasjonspresset på mellomlang sikt, sier Lagarde.
Hun trekker fram Russlands folkerettslige invasjon av Ukraina som generelt hemmende for økonomisk vekst. Og hun pekte også på at landets skroting av kornavtalen i Svartehavet kan drive inflasjonen opp ved at matprisene øker.
Som risikofaktor trakk hun også fram ekstremvær knyttet til klimakrisen.
Ikke seier ennå
Forrige måned understreket Lagarde at høye renter fortsatt er nødvendig for å dempe prisveksten, siden inflasjonen har vært mer vedvarende enn antatt.
– Vi kan ikke vakle, og vi kan ikke erklære seier ennå, sa Lagarde.
Det siste året er renten i eurosonen økt i en rekke omganger fra minus 0,5 prosent. Samlet sett er dette det største hoppet på så kort tid siden euroen ble innført i 1999. 20 av EUs medlemsland bruker fellesvalutaen.
Onsdag hevet sentralbanken i USA også renta med 0,25 prosentpoeng, og den ligger nå her i intervallet 5,25 til 5,5 prosent. Dette er høyeste nivå i USA siden 2001.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
