John Martin Johansen 
Justisminister Emilie Enger Mehl har svart på spørsmålet fra Høyre-politiker Mahmoud Farahmand om koranbrenning er å anse som hatkriminalitet.
«Jeg tar, på samme måte som statsministeren, sterk avstand fra koranbrenning. Koranbrenning kan i noen tilfeller anses som hatkriminalitet – dette avhenger av konteksten», skriver justisministeren.
«Hvorvidt handlingen skal forstås som kritikk av islam eller en ulovlig hatefull ytring, og om straffelovens § 185 er overtrådt i den enkelte sak, vil vurderes av påtalemyndigheten og eventuelt domstolene», legger hun til.
Bakgrunnen er statsminister Jonas Gahr Støres halvårlige pressekonferanse i juni, der Klassekampen refererte til koranbrenningen i Sverige og spurte Støre om han mener det skal være norsk lov å kunne brenne Koranen foran moskeer og brenne Toraen foran synagogen.
Støre sa da at i henhold til norsk lov er det ikke ulovlig å brenne et flagg eller å brenne en hellig tekst. Han ble da sitert på at han så på det som hatkriminalitet. Støre har imidlertid i ettertid presisert at han anser det som en hatefull handling, skriver Vårt Land.
«Jeg ser at ordet hatkriminalitet har en viktig juridisk betydning, så derfor presiserer jeg dette nå», skrev statsministeren.
Mehl forklarer i sitt svar hvordan koranbrenning i visse tilfeller kan beskyttes av ytringsfriheten og retten til å utøve religionskritikk.
«Religionskritikk er i kjernen av ytringsfriheten og kan derfor, som den klare hovedregel, framsettes straffritt. Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av Koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører. Angrep mot enkeltpersoner eller en trosgruppe nyter derimot ikke det samme grunnlovsvernet», skriver justisministeren.
Nestleder i Islamsk Råd Norge (IRN) Mustafa Mahmood er glad for at justisministeren tar avstand fra koranbrenning. Han mener det sender et positivt signal om at koranbrenning ikke er greit.
«Samtidig skulle vi ønske at myndighetene kunne være tydeligere på at ytringsfrihetslovverket ikke pålegger dem å gi tillatelse til koranbrenning, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Mahmood mener at man på forhånd kan vurdere konteksten ved å se på hvem som skal utføre koranbrenningen, og med hvilket budskap.
Mahmood mener at koranbrenning underkjenner trosfriheten og muslimers rett til å «eksistere i verdighet».
«I et islamofobt politisk klima hvor muslimer demoniseres både på grunn av utseende/hudfarge og religion, kan koranbrenning vanskelig forstås som annet enn en antimuslimsk hatytring, og myndighetene bør ikke gi tillatelse til slike hatmarkeringer», skriver Mahmood.
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
