Mens Sverige pekes ut som fristed for tyrkiske terrorister, mener svensk politi at Tyrkia gir ly til grovt kriminelle svensker som utenfor deres rekkevidde gir ordre om drap og andre lovbrudd i Sverige.
Påtalemyndigheten jobber for å få dem utlevert, men kjøpte tyrkiske pass legger hindringer i veien for forsøkene.
Den svenske regjeringen har det siste året gjort alt for å blidgjøre den hårsåre og lunefulle tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan som sperrer Nato-porten for Sverige.
Erdogan har kalt Sverige en støttespiller for terrorisme og krevd masseutlevering av kurdere og strengere svensk lovgivning. I det siste er koranbrenning blitt et nytt ankepunkt mot svenskene.
På svensk side går man stadig stillere i dørene om at mistenkte drapsmenn og gjengledere fra Sverige lever i frihet i Tyrkia, der de har kjøpt statsborgerskap og derfor ikke kan utleveres.
Justisdepartementet har for tiden ni pågående saker der svensker som mistenkes for grove forbrytelser, begjæres utlevert fra Tyrkia. I tillegg er det ifølge flere medier så mange som 30 andre som ligger i skjul i Tyrkia.
En av dem som trolig ligger i skjul i Tyrkia, er den såkalte «Kurdiska räven», en 37 år gammel gjengleder som ifølge politiet er en sentral aktør i voldsbølgen som har herjet i Stockholm siden årsskiftet. En annen er en 25-åring som mistenkes for medvirkning til drapet på tolv år gamle Adriana.
Et vanlig første skritt i jakten på mistenkte kriminelle som oppholder seg i utlandet, er en internasjonal etterlysning gjennom Interpol og Europol.
Det innebærer at alarmen går når de krysser en landegrense, og at man kan bli pågrepet av politiet på stedet. Deretter kan Sverige etter en viss frist sende en utleveringsbegjæring, sier Cecilia Johansson i justisdepartementets avdeling for internasjonalt samarbeid (Birs).
Et annet alternativ om man vet hvor den mistenkte oppholder seg, er å rette en henvendelse direkte til det aktuelle landet med begjæring om at vedkommende pågripes.
Kurdiska räven har vært begjært utlevert siden våren 2022, men Tyrkia nekter, med henvisning til at han kort før var blitt tyrkisk statsborger, ifølge påtaleansvarlig i saken Henrik Söderman.
Tyrkia, som ikke utleverer egne statsborgere, tilbyr statsborgerskap i bytte mot investeringer på tilsvarende 4 millioner kroner, såkalte gylne pass. At kriminelle slik kjøper seg frihet i Tyrkia, har flere land i Europa fått oppleve.
Et tredje alternativ for å komme rundt problemet er en såkalt overføring av lovgivning, der Sverige ber Tyrkia reise tiltale i en tyrkisk domstol. Söderman sier de i vinter vurderte dette i tilfellet Kurdiska räven, men at det ikke er tatt noen beslutning.
– Før eller senere må man vel ta stilling til dette. Det virker som det kommer til å skje en del på den diplomatiske fronten, og da får vi se hvor vi lander. Men det er ikke aktuelt nå, sier han til TT.
Da Sverige, Finland og Tyrkia før sommeren underskrev et såkalt trilateralt memorandum, ble de blant annet enige om å styrke samarbeidet innen rettsvesenet og etterretningstjenestene for å motvirke organisert kriminalitet.
Om og hvordan avtalen påvirker samarbeidet med tyrkiske myndigheter når det gjelder svenske kriminelle som oppholder seg i Tyrkia, kan man ennå ikke svare på, sier Cecilia Johansson.
– Det jeg kan si, er at det har vært møter på tjenestemannsnivå i løpet av året, der vi har diskutert de pågående sakene, sier hun.
