Bedrifter i Rogaland må betale fire ganger så mye for strøm enn konkurrenter i noen andre områder i landet. Det er ikke rettferdig, mener Eirik Simonsen i Randaberg Industries.

Norge er delt inn i fem ulike prisområder. Helt siden kablene til Tyskland og England ble åpnet i 2021, har området NO2 hele tiden ligget på det høyeste nivået. Dette strømområde omfatter byer som Stavanger, Sandnes, Haugesund og Kristiansand.

Denne sommeren er prisene lavere, men prisforskjellen mellom de ulike områdene er fortsatt store, skriver Stavanger Aftenblad.

I juni lå snittprisen i NO2 på 1,2 kroner per kilowatt. Langt billigere var juni-strømmen for trønderne (NO3) og nordlendingene (NO4). De betalte i snitt henholdsvis 29 og 27 øre.

Dermed koster strømmen for bedrifter i Stavanger-regionen 4,5 ganger mer enn i f.eks. Tromsø. Dette skaper problemer for bedrifter med konkurranse fra andre deler av landet.

Bedriftsledere er frustrerte.

– Det ligger en følelse av urettferdighet her når prisforskjellene er så store, sier Eirik Simonsen.

Han er daglig leder i Randaberg Industries, som blant annet produserer undervannsstrukturer og moduler til oljeindustrien. Dette er kraftkrevende virksomhet, og høsten i fjor var nervepirrende.

– Vi satt og grublet på hvor ille vinteren skulle bli. Heldigvis ble ikke de så ille, men det var ingen god følelse i det hele tatt, innrømmer han.

Strømmen koster også over fire ganger så mye enn i Midt-Norge.

– Det er irriterende. Jeg tror det er uheldig. I konkurransesammenheng må det være bedre med like forutsetninger, hevder Simonsen.

Senioranalytiker i Volue Insight, Lene Hagen, er nokså klar på hva de høye strømprisene i NO2 skyldes.

– Sør-Norge er direkte knyttet til Nord-Europa. Denne direkte utvekslingen av strøm til kontinentet preget NO2-prisen i den grad at de får en litt høyere snittpris enn de andre prisområdene i Norge.

Men for kraftkrevende industri er firedobbel strømpris ikke akkurat noe man betegner som «litt høyere».

Hagen forventer nå lavere strømpriser, men sier samtidig at dette avhenger av hvordan været blir i høst og vindproduksjonen på kontinentet. I tillegg må også vinterværet klaffe.

Simonsen virker ikke veldig beroliget.

– Det er kun spekulasjon. Vår opplevelse er at det er så usikkert man kan få det, sier han.

– I kaffidrøsen på jobb sammenligner vi strømprisen med valutamarkedet. Vi har ikke begrep om hvilken retning ting tar. Det er det som er så frustrerende.

At prisene er lavere på Østlandet og Bergensområdet enn i NO2, skyldes as de ikke har tilgang til like store vannmagasiner. Derfor må strømmen i større grad brukes når den produseres. Dessuten er det mangel på nettforbindelse mellom de ulike regionene.

Det er dog forbindelse med kontinentet og England.

NO2 er det området som produserer mest strøm. Men det også de som eksporterer mest strøm, og må betale de høyeste prisene.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.