For aller første gang vil det samiske og det norske flagget vaie side ved side på Olavshaugen på Stiklestad, som en kommentar til Olsokutstillingen 2023. I 2022 ble det reist et pride-symbol på dette minnestedet for vår nasjonalhelgen, Olav den hellige.

Symboltungt med sameflagget

Det å heise det samiske flagget ved siden av det norske er en symboltung markering på Olavshaugen under olsokdagene på Stiklestad, skrev Stiklestad Nasjonale Kultursenter på sine nettsider i går:

«I et samarbeid mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) og Fortidsminneforeningen, og som en kommentar til Olsokutstillingen 2023, vil det samiske flagget i år heises på Olavhaugen for første gang. Fra 25. juli og under hele festivalperioden vil dermed det samiske og det norske flagget vaie side ved side på den symbolsterke haugen. Slik ønsker vi å rette søkelys mot samiske perspektiver på historiene om Norge, samt aktualisere Olavshaugens rolle som minnested og symbolsterk arena gjennom nesten tusen år.«

Sameaktivistisk kunst

Årets olsokutstiller på Stiklestad i Nord-Trøndelag er den samiske kunstneren Máret Ánne Sara. Et av hennes kjente verk er «Pile o´Sápmi», som er innkjøpt av Nasjonalmuseet og opphengt i vestibylen der. Det besto først av en haug med reinsdyrhoder, mens det innkjøpte verket er 400 renskede reinsdyrskaller opphengt på veggen som et «teppe», der mange tolker hullene etter slakterienes boltpistol som kulehull.

Máret Ánne Saras politiske verk Pile o´Sápmi Supreme, innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2017. Henger i vestibylen. Máret Ánne Saras teppe av reinsdyrhoder med skuddhull i panna (sannsynligvis hull fra boltpistol, som brukes av slakteriene) har figurert i offentligheten siden januar 2016. Da gikk lillebroren Jovsset Ánte Sara til rettssak mot den norske stat og tvangspålegget om å slakte flokken ned til 75 rein. Kunstner Máret Ánne Sara har stilt ut installasjoner av reinsdyrskallene for hver rettssak. Verket består av 400 reinsdyrhoder. Foto: Bente Haarstad

Pile o´Sápmi ble laget som en protest mot at staten krevde at hennes bror, Jovsset Ánte Sara, måtte redusere flokken fra 116 til 75 dyr. Saken gikk helt til Høyesterett, og endte med at staten vant.

Olsokutstillingen er en sentral del av kulturfestivalen Olsokdagene på Stiklestad (25.–30. juli), skriver Stiklestad Nasjonale Kultursenter videre:

Årets olsokkunstner er Máret Ánne Sara. «Olsokutstillingen skal løfte kunstens rolle som ytring og bidra til at Stiklestad er et sted hvor du møter mangfoldet i fortellingene om Norge. I et år hvor temaet menneskerettigheter og forholdet mellom majoritet og minoritet har blitt voldsomt reaktualisert gjennom Fosen-saken, er det en stor ære at Máret Ánne Sara er årets olsokkunstner», sier Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for Museene Arven, som SNK er en del av.

Og:

«Vi er svært takknemlige for at Fortidsminneforeningen og vi igjen samarbeider om en markering på Olavshaugen. Flaggingen vil bli en sterk kommentar til olsokutstillingen og løfter et viktig perspektiv på stedets historie: at Stiklestad ligger både i Trøndelag og i Sør-Saepmie».

Lite Olav den hellige

Det var neppe mange samer med i slaget på Stiklestad i 1030. Olsok er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli. Han falt i slaget på Stiklestad. Når en ser bort fra at Spelet om Heilag Olav fortsatt fremføres i Verdal, er ikke Olav den hellige mye i fokus i sin egen feiring lenger, verken på Stiklestad eller på olavsfeiringen knyttet til Nidarosdomen i Trondheim. Sistnevnte omdøpt til internasjonal Olavsfest. Nasjonalhelligdommen er dessuten tatt i bruk for feiring av pride, som Document skrev tidligere i juli.

I år er det altså samisk kultur som står i fokus på Stiklestad. I fjor var det pride med Pride Art som olsokutstiller. For oss som ikke er så opptatt av kunstneres legning, var den utstillingen mer som en hån av alt kristent.

Selve olsokfeiringen på Stiklestad ble åpnet av Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, som egentlig ikke sa noe om hva olsok handler om, men desto mer om homofil kultur, Pride Art, fri abort og sånt. Bortsett fra at han hadde håp om at også den katolske kirke ville liberaliseres. Åmås nevnte at den katolske biskop Bernt Eidsvig hadde sagt at en regnbuemesse for homofile katolikker ikke er utenkelig. Pluss et stikk til samfunnsdebattant og privatperson Dordi Skuggevik. Brukt som eksempel i Åmås’ olsoktale på at eventuell regnbuemesse også for katolikker skaper reaksjoner:

«Samfunnsdebattanten og katolikken Dordi Skuggevik skriver for eksempel på sin blogg 6. juli:

«Trolig er det heteroer med komplekser på vegne av homoene som har kuppet Stiklestad i år, slik at de kan tilfredsstille sitt prektighetsbehov. Vi har utvilsomt behov for et nytt slag på Stiklestad, der noen kommer inn og renser tempelet. Amen.»

Så ingen kamp er vunnet. For ingen er fri før alle er fri», sa direktøren for Fritt Ord, som ikke syntes å sette så veldig pris på at de som misbilliger pride, skal få si hva de mener.

Gyrid Gunnes er ordinert prest og viste verket «Hommage à Pussy Riot» på olsokutstillingen på Stiklestad i 2022. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et alter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annen kirke. «I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut.» (Fra katalogen.) Foto: Bente Haarstad

Det var for øvrig preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, som åpnet utstillingen «Queer spirit» med 70 kunstnere. Der var det bilder av nakne geistlige som var både hun og han, transer og kråker spikret opp på kors, krusifiks med Jesus formet av fiskeavfall, diverse «skeiv» seksualitet, mens Gyrid Gunnes hadde fotografert seg selv i verket «Hommage à Pussy Riot». Gunnes er en ordinert prest som elsker å provosere det kristne. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, foreslått å rive Nidarosdomen, og pleier å ha en årlig tirade ved olsok der hun kritiserer Olav den hellige og olavsarven. Det vil si det Stiklestad og olavsfeiringene i Trondheim handlet om før de i nyere tid ble omgjort til politisk aktivisme.

Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Der står Olavsstøtta, det eldste kjente monumentet i Norge. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. I 2022 feiret ikke Stiklestad helgenkongen som kristnet Norge, men Skeivt kulturår, og det ble reist pride-symbol på Olavshaugen. Foto: Bente Haarstad

En svær rosa trekant utformet av kunstnerne Stephan Udbjørg og Frederick Nathanael ble avduket på den tusen år gamle Olavshaugen i fjor. I år skal det samiske flagget vaie på haugen, som fortsatt vil ha plass til ett norsk flagg. Men hva med arven etter Olav den hellige? Hvem skal ivareta den og videreføre vår tusenårige kristne kultur?