– Storbritannia er nå en fattig nasjon. Dette er det største problemet vi står overfor – likevel ignorerer lederne våre det.

Vår gjennomsnittlige levestandard er lavere enn i den minst velstående amerikanske staten. Slovenere går forbi oss og polakker er ikke langt bak.

Dette skriver Daniel Hannan i en kommentar i The Telegraph.

Spørsmålet man må stille er hvorfor britisk økonomi stagnerer, skriver Hannan. Svaret er vel nokså enkelt, men politikerne virker uvillige til å anerkjenne at migrasjon, energimangel, inflasjon og en stadig voksende stat ødelegger økonomien, og gjør alle vanlige folk fattigere.

Det er det samme som skjer i Norge. Produktiviteten synker.

Britain has some of the lowest productivity in the developed world, meaning that we generate less stuff per hour. Slovenes are overtaking us now, and Poles are on course to do so in the mid-2030s.

Det evige fokuset på woke idioti rammer økonomien og senker levestandarden. ESG, DEI og kjønnskvoteringen til Vestre kan nevnes her. 13.000 kvinnelige styremedlemmer må finnes på noen få år. Bedriftene har ikke noe valg. Heller ikke de 13.000 mannlige styremedlemmene som må avgå.

Woke idioti er drepende for økonomien i hele Vesten

Bankene svikter kundene sine, slik Nigel Farage er det siste eksempelet på. Han hadde «feil meninger».

Men britisk elite virker ikke å bry seg, noe vi kjenner oss igjen i.

The problem is not just that we refuse to see our decline as a challenge. It is that we refuse to see it at all. We keep telling ourselves that we are a rich country.

Høyresiden skryter av hvor rike vi er, mens venstresiden vil øke velferdsstaten i det uendelige. Ingen gjør noe for å forbedre vår evne til å skape disse verdiene. Stadig nye reguleringer knuser bedriftene våre, slik Kent Andersen skrev om nylig.

Også britene plages av pengetrykking. De bygger ikke nye boliger, selv om de slipper inn en halv million mennesker i året, ifølge Hannan. Dermed stiger boligprisene voldsomt.

House prices have increased by 450 per cent in real terms since I was born in 1971, a figure no other OECD country comes close to.

Dette presser også opp alle andre priser. Utgiftene til det nasjonale helsevesenet NHS vokser også enormt, uten å prestere spesielt bra. Så derfor stiger skattene, noe som Liz Truss ville gjøre noe med, men hun ble raskt fjernet. Sunak er så rik at han ikke bryr seg, og middelklassen blir ofret.

Nå ser det ut til at Labour vil ta over ved neste valg. Men dette vil jo ikke forbedre situasjonen. Det vil diskuteres mangfold og inkludering helt til den økonomiske katastrofen er en realitet, avslutter Hannan.

No, I’m afraid that, as in the late 1970s, we are going to have to learn the hard way. No doubt we shall be bickering about diversity and inclusion right up to the moment when the final economic calamity overwhelms us.

Spørsmålet er om det finnes en ny Thatcher som kan rydde opp kaoset, og om den britiske befolkningen i så fall vil stemme på et slikt vesen.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!