Kolonialisme var en maktstruktur som ble påtvunget Afrika og den overlevde avkolonialiseringen. Den ble overtatt av innfødte koloniherrer som har sørget for at de økonomiske og politiske forhold for afrikanere flest, fremdeles er som i kolonitiden. De har benyttet den til å plyndre samfunnet for personlig vinning. At Afrikas maktstruktur aldri ble avkolonialisert er et plagsomt filosofisk dilemma som afrikanske intellektuelle må ta innover seg.

Afrikanske ledere har holdt Afrika nede

«Frigjøringsfilosofen» dr. William J. Mpofu er forsker ved Wits Center for Diversity Studies ved Syd-Afrikas tredje eldste universitet, University of the Witwatersrand i Johannesburg. Vi gjengir utdrag av hans artikkel «Africa and the tyranny of the cult of mediocrity» hvor han skriver at den sure sannheten er at «afrikanske ledere har holdt Afrika i en tilstand av underutvikling».

– Avkolonialiseringsforskere er besatt av tanken om at afrikansk fattigdom og underutvikling utelukkende må forstås i lys av europeisk kolonialisme, imperialisme og slavebinding av afrikanere, men sannheten er mer kompleks enn som så. Dette må afrikanske intellektuelle innse. Alternativet er politisk fornektelse.  

Livet var bedre under Ian Smith

Afrikanske intellektuelle trenger ikke velge mellom europeisk og innfødt kolonialisme; de trenger å kjempe mot sistnevnte like heftig som de kjempet mot førstnevnte: 

– For dekolonialistene bør det være et pinlig tankekors at zimbabwere som lider under Zanu-PF-regjeringens innfødte kolonialisme, offentlig erklærer at livet var langt bedre under Ian Smiths rhodesiske kolonialisme. Det er en skarp anklage mot afrikansk «frigjøring» at afrikanere uttrykker ønske om å vende tilbake til kolonitiden. 

– En hær av smigrere

Mpofu bruker Nigeria som eksempel på koloniale økonomiske og politiske forhold hvor noen få monopoliserer politikken og økonomien på bekostning av flertallet. 

– Problemet med Nigeria er rett og slett en svikt i ledelsen. Det er ingenting galt med jordsmonnet, klimaet eller vannforsyningen – eller noe annet. Den afrikanske lederskapskrisen er i tillegg ledsaget av en tilhengerkrise. Korrupte afrikanske ledere omgis av en hær av smigrere og sykofanter som oppfordrer til tyranni, tyveri og folkemord.

It is a piercing indictment to African liberation sensibility when, like some biblical Jews in the long desert to Canaan who demanded that Moses returns them to Egypt, Africans begin to loudly express the wish to return to the colonial days https://t.co/iuR2tHFv1R

— The Alkebulan (@mugabenp) July 18, 2023

– Når man med dekolonialisering som frigjøringsfilosofi ser på afrikaneres krenkelser av Afrika, må man svelge sin afrosentriske stolthet og innse at ikke bare europeisk kolonialisme er skyldig i underutviklingen av Afrika; også innfødt kolonialisme med frigjøringsbevegelser som har degenerert til kolonialistiske folkemordskulter, må bære sitt ansvar.

Afrikansk kolonitragedie

Zimbabwe er nok et eksempel på en menneskeskapt kolonitragedie.

– Enhver kritisk afrikaner innser at afrikanske ledere gjennom familier, venner og bakmenn suger landenes ressurser til seg. Zimbabwes politiske og økonomiske situasjon er et levende bilde på den afrikanske kolonitragedie: Da den rhodesiske bosetterkolonialismen ble avløst av innfødt kolonialisme i 1980, monopoliserte den innfødte eliten ikke bare politisk makt, men tok eierskap over økonomien og landets ressurser som de iøynefallende konsumerer; de svømmer i overflod og velstand mens flertallet drukner i fattigdom og usigelig elendighet.

– Lederskapet er så fordervet at zimbabwere med letthet innrømmer at den rhodesiske kolonialisme var langt bedre enn dagens regime, hvilket er en politisk tragedie.

Kolonisert av innfødte middelmådigheter

At Zimbabwe er blitt «kolonisert av innfødte middelmådigheter» bekreftes ikke bare av regjeringskritikere, politiske aktivister og intellektuelle. Det bekreftes også av kultens ledere og talsmenn. I videoopptak erklærer Zimbabwes president Mnangagwa: 

– Vi er folket, vi er hæren, vi er politiet, vi er efterretningen, vi bestemmer hvem som kan drive gruvedrift, vi bestemmer hvem som kan bygge vei, ingen andre enn oss kan bestemme det. 

Partiet har gjort seg selv til stat i staten og har «skylt maktfordelingsprinsippet ned i toalettet»: 

– Dette er en hyldest av et innfødt kolonialistisk regime som effektivt har privatisert sikkerhetssektoren, økonomien og politikken og bruker det som våpen mot befolkningen. Regimet har i tillegg fremsatt et «patriotisk lovforslag» som hvis det blir vedtatt, vil kriminalisere kritikk av regjeringen og lederne. 

Afrikanske frigjøringskamper førte ikke til frigjøring

At afrikanske frigjøringskamper ikke førte til frigjøring, men til forsimplet politisk uavhengighet og at afrikanske naturressurser ikke utnyttes til folkets velstand, men til personlig rikdom for de nye, innfødte koloniherrene, krever ifølge William J. Mpofu, «avkolonialisert innsikt». 

– Afrika vil først bli en del av verdens lederskap når den innfødte, reproduserte kolonialisme beseires. Afrikanere må utstyre seg med politisk programvare som gir nulltoleranse for tyranni og middelmådighet. 

Lederne bekrefter primitiv stereotypi 

Afrika har talende eksempler på «ledere som har løftet idioti til hellighet» og de bekrefter en primitiv stereotypi av afrikanere:

– Filosofen Frantz Fanon fra Martinique sa at de fleste afrikanske postkoloniale ledere «har solgt sine land til lavestbydende»; til selve dumheten. Fra Idi Amin til Mobutu har kontinentet avlet ledere som på tragisk vis bekrefter den rasistiske stereotypien av afrikanere som ukloke, voldelige og uforbederlig uærlige.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!