Sveriges medlemskap i NATO er i hovedsak motivert av landets behov for å ha full tilgang til den såkalte artikkel 5, som betyr at et land som blir angrepet, forsvares av andre medlemsland. Men artikkel 5 betyr samtidig at Sverige, dersom landet får fullt medlemskap, forventes å stille opp med militære tropper for å forsvare andre medlemsland – og til tross for at Sverige for tiden omskriver lovverket slik at unge svensker kan kjempe på fremmed jord, er det ett aspekt ved medlemskap som sjelden diskuteres:

En nylig publisert undersøkelse utført av det svenske Plikt- och prövningsverket viser imidlertid at Sverige kan ha problemer med å leve opp til det kravet. Svenske ungdommer er rett og slett lite positive til å være soldater.

I begynnelsen av hvert år sender Plikt- och prövningsverket ut et spørreskjema til ungdom som fyller 18 år i løpet av året, og på bakgrunn av svarene velges så dem som anses best egnet til å bli innkalt til verneplikt. Ungdommene blir blant annet spurt om sitt syn på militærtjeneste og hvordan de selv stiller seg til å skulle forsvare Sverige mot militære angrep med våpen i hånd. Undersøkelsen som nå er publisert, er utført på ungdom som vervet seg i fjor og derfor er født i 2004, og svarene reiser spørsmål om Sveriges evne til å leve opp til NATOs krav – rett og slett fordi de spurte ungdommene uttrykker skepsis til militærtjeneste.

Mest negative er unge med innvandrerbakgrunn. Hele 53 prosent i gruppen med foreldre født utenfor Norden svarte at de ikke kunne tenke seg å gjennomgå militærtjeneste. Det betyr at mer enn halvparten av de potensielle soldatene med innvandrerbakgrunn – det vil si nettopp de unge som representerer «multikulturalisme» og som det svenske forsvaret har siktet inn seg på i sine rekrutteringskampanjer de siste årene –, ikke ønsker å iføre seg en svensk uniform.

Plikt- och prövningsverket ønsker ikke å rapportere tilsvarende tall for etnisk svenske ungdommer, man velger i stedet å sammenligne med totalen (38 prosent). Men tatt i betraktning hvordan demografien til det studerte årskullet ser ut, 27 prosent av Sveriges 18-åringer har innvandrerbakgrunn, ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB), bør forsvarsviljen blant den etnisk svenske ungdommen være betydelig høyere.

Grunnen til at de nye svenskene ikke vil forsvare hjemlandet, går ikke klart frem av publikasjonen, men Marinette Nyh Radebo, kommunikasjonssjef i Plikt- och prövningsverket, sier til SVT at «mange har med seg dårlige erfaringer fra hjemlandet». Samtidig hevder Aftonbladets lederskribent Noor Karim at innvandrerungdom ikke vil forsvare Sverige på grunn av det svenske samfunnets rasisme og at Sverige derfor ikke oppfattes som «verdt å kjempe for».

Holdningen til militærtjeneste blant unge i Sverige

Av unge med begge foreldre født utenfor Norden, mener 32 prosent at verneplikten gir liten eller ingen mulighet til personlig utvikling. Dette er flere enn gruppen av unge som helhet, hvor kun 18 prosent angir de svaralternativene.

53 prosent i gruppen med foreldre født utenfor Norden svarer at de ikke kan tenke seg å gjøre militærtjeneste, mot 38 prosent totalt.

62 prosent av mennene kan tenke seg å gjøre militærtjeneste, men bare 39 prosent av kvinnene kan forestille seg det.

70 prosent av dem med svenskfødte foreldre mener at foreldrene kan gi råd og støtte. Tilsvarende tall for dem med begge foreldre født utenfor Sverige/Norden, er 34 prosent.

Kilde: Plikt- och prövningsverket/SVT

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!