Spill og hjernetrim knyttes oftere til eldre som ikke får demens enn det å sosialisere mye med andre. Det tyder på at det er lurt å bruke hodet på sine eldre dager.
Eldre over 70 år som regelmessig spiller kort eller sjakk, eller pusler med kryssord og annen hjernetrim, har 11 prosent lavere risiko for å utvikle demens.
I den samme aldersgruppa reduseres demensrisikoen med 9 prosent når de eldre aktivt bruker lese- og skriveferdighetene sine, for eksempel fører dagbok eller skriver brev, bruker datamaskin eller går på kurs.
Også strikking, maling, lese aviser og se på nyheter har en viss effekt. Både kreative hobbyer og passive leseaktiviteter knyttes til en 7 prosent redusert risiko for demens.
Det er blant funnene i en studie fra Monash university i Melbourne, nylig publisert i JAMA Network Open.
Den australske undersøkelsen rekrutterte personer over 70 år, alle med relativt god helse, fra 2010 til 2014. Forskerne silte vekk deltakere som utviklet demens de første tre årene av undersøkelsen, og justerte også resultatene for utdanningsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn.
Hele 10.318 personer ble fulgt i ti år for å se på mulig sammenheng mellom 19 ulike sosiale og fritidsaktiviteter og demensrisiko.
Selv om sosiale aktiviteter anbefales for å forebygge demens, fant ikke forskerne noe sammenfall for lavere risiko for demens og større sosialt nettverk.
Heller ikke hyppige besøk på kulturarrangementer, museum eller restaurant var faktorer som hadde noen åpenbare sammenfall med reduksjon av risikoen for demens.
Professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, sier til NTB at den australske studien er stor – og godt gjennomført.
– Dette er oppmuntrende resultater. Det har lenge vært kjent at mental aktivitet i yngre år har sammenheng med mindre risiko for demens. Dette vises tydeligst ved sammenheng mellom lite utdanning og økt demensrisiko, sier Selbæk.
Det er antatt at man ved utdanning bygger opp en reservekapasitet, kalt kognitiv reserve. Kognitiv reserve gjør at man har mer motstandskraft mot sykdommene som gir demens, men det har vært uklart hvor mye mental aktivitet senere i alderdommen kan ha å si.
– Denne studien støtter ideen om at mental aktivitet også sent i livet kan redusere demensrisikoen, trolig gjennom å bygge kognitiv reserve, sier Selbæk.
Samtidig påpeker han at man ikke utelukke at de som har høy grad av mental aktivitet, også har gjort andre typer livsstilsvalg som kan forklare sammenhengen med redusert demensrisiko.
– Uansett er det god grunn til å anbefale folk å holde seg mentalt aktive. Det bidrar til god livskvalitet og gjør det trolig lettere å møte utfordringer i eldre år. Kanskje reduserer det også risikoen for demens, sier Selbæk, og minner om De nasjonale rådene: lev og spis sunt, vær sosial og ha et aktivt liv, både fysisk og mentalt.
De australske forskerne sier funnene er noen av de klareste med hensyn til faktorer som kan forebygge demens.
De mener dette kan hjelpe eldre og eldreomsorgspersonell med å planlegge mer målrettet, velge blant en rekke berikende aktiviteter, og prioritere det som best kan forebygge og bremse utvikling av demens.
Hovedforfatter bak studien, førsteamanuensis Joanne Ryan ved det australske folkehelseinstituttet, mener resultatene peker mot at aktiv bruk av hjernen har større effekt på demensrisiko-reduksjon enn mer passive fritidsaktiviteter.
– Å fortsatt ha et aktivt og utfordret sinn, kan være spesielt viktig, sier Ryan, som minner om at forebygging og utsettelse av demens er prekært i hele verden: I 2022 levde 55 millioner med demens, og det blir 10 millioner flere hvert år etter hvert som befolkningen blir eldre og større.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
