Det er kysten som gjør Norge til et annerledesland. Fjell, daler og sletteland finner du over hele kloden. Det er fjordene og den lange kysten som er Norges særmerke.

NRK har de to siste ukene gitt oss beskrivende tv-glimt fra Kyst-Norge. Den syklende staben har, velsignet med godt vær, skildret landskap og folkeliv på Helgelandskysten og i fem kommuner i Møre og Romsdal. Dette har vært både folkeopplysning og god underholdning. Den som ikke blir betatt av de vakre og kontrastfylte kystlandskapene, er antakelig medlem av Blindeforbundet.

Men det er ikke bare terreng, fjorder og hav som gjør kysten forskjellig fra landets indre strøk. Også kystfolket selv utgjør en forskjell. Her har folk fra tidenes morgen levd ved og av havet. Og det var ved kysten at de tidligste tiders bosetting først fant sted.

Når folk ble spurt om hvorfor det er så fint å bo på Herøy og Dønna, Tennfjord og Sykkylven, var det gjennomgående svaret: Det er trygt å være her. Dette er ikke uten sammenheng med at det dreier seg om små og oversiktlige lokalsamfunn, men skyldes også fraværet av fjernkulturelle innvandrere. Bortsett fra i bygder med asylmottak, er kriminaliteten lav. Tenåringsjenter løper ikke en permanent risiko for å bli voldtatt av fremmede på vei hjem fra en skoletilstelning. Det skytes ikke med skarpt på Bud og Nesna annet enn når folk er på jakt eller deltar på skytterstevner. Det er heller ingen som setter fyr på biler.

Næringslivet står jevnt over så sterkt at rekruttering av medarbeidere ofte er det største problemet for bedriftene. Havbruksnæringen gir godt betalte jobber. Dyktige folk og egnede driftsforhold har skapt produkter i verdensklasse. Hadde det ikke vært for statens griskhet, som via lakseskatten har satt vekstprosjekter til 50 milliarder kroner på vent, ville kysten – og Norge – stått enda sterkere.

Dette illustrerer et norsk grunnproblem: Verdiene skapes i distriktene – og settes over styr i Oslo. Fra mang en kyst- og fjordkommune eksporteres produkter til mye over 1 million kroner pr. innbygger. Hvor store er eksportinntektene pr. hode på Bygdøy, Lambertseter og Nesodden?

Havbruk og fiskeri er high tech i våre dager. Næringene gir muligheter også for akademisk utdannet arbeidskraft – det som makthavere og byfolk gjerne omtaler som «kompetansearbeidsplasser», akkurat som om ikke fiskere og sauebønder er kompetente!

Industrien er et eventyr mange steder. Sykkylven er blant de fremste eksemplene. Møbelbygda er blitt ledende i utvikling av droner, fortalte NRK oss lørdag kveld. Det bobler mange steder over av folkelig tiltakslyst og virketrang. Og i Distrikts-Norge er det også lov å lykkes. Misunnelsen er størst i byene.

Sunnmøre er et ledende eksempel også her. De har verken trevirke til møbler eller stål til skipsbygging, men de har menneskene. Vår nå avdøde venn Lauritz Eidesvik på Bømlo, fiskeren som gikk i land og skapte et ledende offshorerederi, pleide å si: Tar du sunnmøringene og sprer dem jevnt ut over landet, kan vi legge ned Innovasjon Norge!

Det er verdiskapingen på kysten og i fjordene som mer enn noe annet holder de nasjonale hjulene i gang. Intet vondt sagt om folk på Gol og Hamar, men uten steder som Måløy og Sunndalsøra hadde Norge vært et fattigere land.

NRK og Oslo-baserte medier må gjerne fortsette med å skildre kreativt folkeliv og verdiskapende næringsliv ved kysten. Det har uopplyste og blaserte byfolk godt av!

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!