EU betaler milliarder til tvilsomme regimer for å stanse migrantene. Ingen andre ideer samler støtte. Migranter er fattige lands mest verdifulle eksportartikkel.

Kjetil Wiedswang skriver om saken i en kommentar i Dagens Næringsliv.

Søndag underskrev Europakommisjonens president en avtale med Tunisia om et «strategisk partnerskap» om irregulær migrasjon, økonomisk støtte og fornybar energi.

EU skal bla opp en milliard euro til det autoritære regimet til president Kais Saied. Han skal bremse strømmen av migranter over Middelhavet mot Europa. Tunisia, bare 130 kilometer fra den italienske øyen Lampedusa, er blitt et stadig mer populært avreiseland.

Europa invaderes av migranter. Italia har allerede opplevd 75.000 ankomster, og rekorden fra 2016, som var over 181.000, ser ut til å bli slått.

Dødsfallene i Middelhavet stiger også. Man må snart stille spørsmålet om hva som er mest humant. Er det å la invasjonen fortsette, eller rett og slett å gjøre det som er nødvendig for å stanse katastrofen?

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Tunisia hevder at ti milliarder kroner er overført fra land lenger sør i Afrika. Migranter er viktigere økonomisk enn turismen.

Prisene på en «billett til Europa» varierer med avreisepunkt, fra tilsvarende 30.000 til godt over 100.000 kroner.

EU velger å betale milliarder av kroner slik at Tunisia skal bekjempe menneskesmugling. Hva med å gjøre noe selv? Hva med å ta vare på egen befolkning?

Klimagalskapen er ikke unnlatt avtalen, som derfor er i en slags limbo.

Fondet har lovet Tunisia et lån på to milliarder dollar, men krever at landet fjerner subsidier på olje og elektrisitet og restrukturerer mer enn hundre statseide selskaper – noe president Saied nekter.

EU sendte penger til Tyrkia, siden EU ikke var i stand til å beskytte sine grenser. Nå ønsker EU-parlamentet redningsaksjoner i Middelhavet, noe som selvsagt vil øke strømmen og antall døde. Noe medlemslandene virker å forstå, i frykt for at slik «taxi-virksomhet» skal hjelpe menneskesmuglerne.

Omvendt foreslår den greske migrasjonsministeren Dimitris Kairidis at EU skal blokkere båtene før de forlater Libya. Heller ikke det er realistisk, av praktiske og politiske årsaker.

Dette hadde vært den beste løsningen. Men hva gjør europeiske såkalte ledere?

Europas ledere kommer dermed til å holde seg for nesen, se en annen vei og fortsette å betale lite trivelige regimer i nabolaget for å begrense strømmen av fortvilte mennesker som setter livet på spill i håp om et bedre liv.

En sivilisasjon dør av slik feighet.

Les også:

Migranter er Fattiglands mest verdifulle eksportartikkel

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!