Migranter på vei over Middelhavet til Europa. De fleste på bildet oppgis å være fra Eritrea. Foto: Kripos / NTB
Etter to år med en noe redusert tilstrømning av migranter til Europa, tar migrasjonen seg nå opp igjen. Det strømmer på med innvandrere fra Afrika og Asia, og befolkningen i Europa vokser.
Massetilstrømningen av ikke-vestlige velferdsinnvandrere til Europa har fått pågå uten de helt store hindringer i flere tiår. Det har ført til at befolkningen i EU-landene har vokst jevnt de senere årene, til tross for at europeerne får færre barn.
Men under covid-pandemien stoppet tilstrømningen noe opp, faktisk så mye at EUs befolkningsvekst ble negativ. En del av nedgangen kan også tilskrives forhøyede dødsrater som følge av epidemien.
Men nå har bildet endret seg, pilene for innvandring peker oppover igjen og befolkningen i EU-landene øker.
Ikke minst har man sett tallene for trafikken fra Nord-Afrika og over til Italia øke på i senere tid.
Dette er migranter som til en viss grad blir værende i Italia, men som også kommer seg nordover til andre land, som Frankrike, England og Tyskland. En del ender også i Skandinavia etter hvert.
Document har omtalt dette ved flere anledninger, se sak nederst.
Samnytt skriver om saken.
Siffrorna släpar efter och den konstaterade befolkningsminskningen gäller för åren 2020 och 2021.
Redan förra året, 2022, började tillströmningen öka igen. Inflödet av migranter mellan 1 januari 2022 till 1 januari 2023 uppgick till cirka 2 miljoner personer.
Samtidigt minskade den etniskt europeiska befolkningen.
På folkemunne kalles ofte denne utviklingen «befokningsutskiftning», siden det er det som faktisk finner sted. Europa befolkes av en mindre andel opprinnelige innbyggere og en økende andel innvandrere fra spesielt Asia og Afrika.
Begrepet «befokningsutskiftning» anses gjerne som noe rasistisk og nærmest konspirasjonspreget, og bruken av det fordømmes av de krefter i politikk og medier som ser på ikke-vestlige innvandring som noe positivt og verdifullt.
Flyktninger fra Ukraina preger bildet
Det som er nytt de siste par år, er at mange europeiske land har hatt en relativt stor tilstrømning av flyktninger fra Ukraina etter den russiske invasjonen i februar 2022. Krigens videre gang vil avgjøre om denne strømmen vil øke ytterlige.
De fleste av ukrainerne forventes imidlertid å returnere så snart forholdene i hjemlandet tillater det, men en del vil også ønske å bli værende.
Det er imidlertid en generell oppfatning og erfaring at disse er lettere å integrere i europeisk arbeids- og samfunnsliv en migranter fra Asia og Afrika.
Samnytt skriver at innva ndring i dag står for så å si hele den befolkningsøkningen som finner sted i EU:
Numera står migrationen för hela ökningen, då den etniskt inhemska nativiteten är lägre än motsvarande mortalitet.
Avisens skribent mener de høye innvandringstallene fra land i tredje verden, skyldes «naivitet i den opprinnelige befolkningen».
Innvandringen ulikt fordelt i Europa
Ifølge Samnytt er det noen land som i større grad enn andre bærer byrden ved den høyde innvandringen til Europa.
På grund av EU-ländernas olika syn på invandringen och migranternas olika syn på EU-länderna har befolkningsökningen inom EU inte varit homogen.
Tyskland sticker ut i absoluta tal med ett inflöde på över en miljon migranter under 2022 medan Lettlands befolkning var den som ökade minst.
Sverige nevnes som et land som har kommet ekstra dårlig ut av utviklingen:
De siffrorna ska emellertid ses mot bakgrund av ländernas storlek och befolkning. De är inte helt representativa ur folkutbytesperspektiv.
Om hänsyn tas till befolkningsstorleken sticker i stället länder som Sverige ut i andel av befolkningen med utomvästlig invandrarbakgrund.
Les også:
Rishi Sunak vil inngå avtale med Italia for å begrense migrasjonen over Middelhavet
Sommerlesning! Bestill i dag:
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
