Russisk økonomi ligger i år an til å vokse omtrent like mye som den europeiske, og de omfattende sanksjonene mot landet virker ikke slik Vesten hadde håpet.

USA og EU har i flere omganger innført omfattende sanksjonspakker mot Russland etter landets invasjon av Ukraina i februar i fjor.

Flere sektorer er imidlertid holdt utenfor, og russisk økonomi er på langt nær så hardt rammet som det vestlige ledere håpet på.

På tross av de økonomiske sanksjonene og en åpenbart kostbar krigføring i Ukraina hadde Russland i fjor et overskudd på driftsbalansen med utlandet på nærmere 2300 milliarder kroner.

Det var en økning på hele 86 prosent fra året før og det høyeste overskuddet noensinne takket være høye priser på landets fremste eksportvare, olje- og gass.

– Rent generelt er det veldig sjelden man oppnår det man ønsker ved hjelp av sanksjoner, og ofte får de også helt motsatt effekt, sier professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, til NTB.

Tjente godt

Av åpenbar europeisk egeninteresse ble det i første omgang ikke innført sanksjoner mot russisk olje og gass, noe som fikk pengene til å renne inn i den russiske statskassa.

I takt med at EU stanset importen, har nye kjøpere kommet på banen. Russland har overtatt etter Saudi-Arabia som Kinas største oljeleverandør , og India tidoblet i fjor sin import fra landet.

Selv om USA og EU innførte sanksjoner mot russisk kull, bidrar blant andre greske skip til å frakte det russiske kullet til kjøpere andre steder i verden.

Lav inflasjon og BNP-vekst

Store russiske verdier i utlandet er rett nok frosset, men den russiske sentralbanken innførte i fjor vår raskt en rekke tiltak som dempet effekten av dette.

Verdien av rubelen stupte rett etter invasjonen, men stabiliserte seg raskt og er nå sterkere enn på flere år. Inflasjonen, som i fjor vår nærmer seg 20 prosent, har siden falt kraftig. Ved utgangen av juni i år lå den på 3,2 prosent, langt under de fleste europeiske land.

Russlands BNP krympet i 2022 med 2,1 prosent, men dette var langt unna vestlige spådommer om 15 prosent nedgang. Nedgangen ble også langt mindre enn det Verdensbanken hadde spådd.

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår i år at russisk økonomi vil vokse med 0,7 prosent, og veksten blir i så fall på nesten samme nivå som europeisk økonomi der prognosen lyder på 0,8 prosent.

Nye markeder

Russlands eksport av olje, gass og kull er fortsatt svært høy, og de største kjøperne er nå å finne utenfor Europa.

I april var den russiske oljeeksporten kommet opp i 8,3 millioner fat om dagen, samme nivå som før invasjonen av Ukraina. Rundt 80 prosent av oljen gikk ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) til Kina og India, henholdsvis verdens andre og tredje største oljeimportør.

To av verdens største oljetradere, Vitol og Gunvor, som begge har base i Sveits, er fortsatt de største kjøperne av russisk olje. Det til tross for løfter om nedtrapping etter invasjonen av Ukraina.

Den svenske milliardæren Torbjörn Törnqvist er største eier i Gunvor, som er oppkalt etter moren hans.

Vitol har nederlandske eiere og opererer rundt 250 supertankere. I fjor omsatte de for over 5000 milliarder kroner, men er svært tilbakeholdne med å si hvor oljen de frakter kommer fra.

Diesel og gjødsel

Russland er også en stor eksportør av kalium som brukes i kunstgjødsel. Det har Europa og resten av verden bruk for, og derfor har både USA og EU gjort unntak i sanksjonene for dette. Det samme gjelder for russiske landbruksprodukter

Siden februar i år har sanksjoner hindret Russland fra å eksportere raffinerte petroleumsprodukter som diesel til Europa, men også her står det andre kjøpere i kø, ikke minst fordi den russiske dieselen selges til under markedspris.

Russland eksporterte i fjor rundt 950.000 fat diesel om dagen , og to tredeler av dette gikk til EU. Eksporten er i dag på omtrent samme nivå som før krigen i Ukraina. Etterspørselen er stor, og eksporten til land som Brasil har økt kraftig.

Tyrkia, som selv har raffinerier og produserer diesel, er også en stor kjøper. Mye tyder på at de dekker hjemlig etterspørsel med billig russisk diesel, mens de eksporterer sin egen diesel til EU til høyere pris, konstaterer The Economist.

Det samme gjør trolig golfstater som Saudi-Arabia, som ikke hadde importert diesel fra Russland på mange år. I vår kom importen opp i over 150.000 fat om dagen, samtidig som landets egen eksport økte. Også de eksporterer til EU.

Havner i Ukraina

Paradoksalt nok ruller trolig også ukrainske stridsvogner rundt med russisk diesel på tanken.

Nesten alt drivstoff i Ukraina ble før invasjonen importert fra Russland og Belarus, men kommer i dag fra andre land i Øst-Europa , blant dem Bulgaria.

Bulgarias eneste raffineri ligger i havnebyen Burgas ved Svartehavet og er eid av russiske Lukoil. Raffineriet får olje fra russiske tankskip, noe de har fått grønt lys til fra EU.

Etter den russiske invasjonen har Bulgarias eksport av diesel til Ukraina økt kraftig.

Liten effekt

Benedicte Bull har forsket på effekten av internasjonale sanksjoner. At sanksjonene mot Russland ser ut til å ha begrenset effekt, overrasker henne ikke.

– Sanksjonene mot Russland er voldsomt oversolgt. Man har ingen erfaring for at de skulle virke slik som politikerne har forespeilt oss, sier hun.

Russland-sanksjonene har styrket landets forhold til andre sanksjonerte stater, og man har ikke lykkes med å få russerne til å vende seg mot regimet, konstaterer Bull.

Ikke engang i Venezuela har sanksjonerer hatt den ønskede effekten, selv ikke da de mistet 98 prosent av eksportinntektene. Regimet der er sterkere enn noensinne, påpeker hun.

Nesten ingen eksempler

Professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole, Kåre Dahl Martinsen, trekker samme konklusjon.

– Forskning konkluderer svært ulikt. Noen studier konkluderer med at måloppnåelsen er svært lav, helt ned mot 10 prosent, mens andre mener den kan være opp mot 50 prosent, skriver han i boken «Økonomisk krigføring».

Bull mener måloppnåelsen som oftest er enda lavere.

– Jeg ville sagt mellom 10 og 30 prosent. Man har ekstremt lite erfaring for at økonomiske sanksjoner får slutt på større kriger eller resulterer i regimeendring. Det har man svært få eksempler på, sier hun.