Er du klar over at ni av dine medarbeidere i Fox News i morgen vil bli kollektivt ført ut av bedriften og gitt sparken av en HR-medarbeider? spør Glenn Beck. Tucker visste ikke det.

En kollega i Fox rapporterte ham til ledelsen fordi Tuckers meninger gjorde ham utrygg på jobb. Det er lov å oppføre seg slik i dagens USA, og du får gjennomslag. Tucker møtte vedkommende og sa: Kan du ikke snakke med meg direkte i stedet for å gå til ledelsen? Da fikk han besøk av en fra HR – human resources –, og Tucker tilsto at han mistet besinnelsen og ba henne ryke og reise.

HR ble introdusert som en avdeling som skulle gjøre bedrifter mer menneskelige. Det motsatte har skjedd. De er ledelsens hensynsløse arm.

Men Tucker har siden han ble sparket vist at han har en plattform i kraft av seg selv som snur rollene på hodet: Tucker har ledertrøya, og han inspirerer de gode journalistene som er igjen i Fox: Laura Ingraham, Jesse Watters, Pete Hegseth, Will Cain, Sean Duffy. Selv Trump sa på Turning Point USA at det fortsatt er gode journalister igjen i Fox.

Vi har sett fremveksten av alternative medier. Nå stiller Tucker seg i spissen for å etablere et hovedstrømsmedium på høyresiden. Han er med på å flytte tyngdepunktet.

Murdochs tror de kan bestemme, men det er ikke slik mediene virker. Du kan ikke styre opinionen. Det tror dagens medier, men de kommer til å måte tro om igjen.

Det har alltid vært et samspill mellom medier og opinion. Det er først de senere år at mediene har trukket opp stigen og begynt å bestemme hva folk skal mene.

Det er sterke tegn til at dét gidder ikke folk mer. De er lei av å bli herset med. Også i Norden.

Men for at denne motkulturen skal slå ut i full blomst, må den ha et mediehus med ressurser. Som Document.

Som følger utviklingen i USA, der det store slaget står.

Det er langt større grunn til optimisme enn det man kan bli forledet til å tro.

Hovedstrømsmediene i USA er på vikende front.

Fox gikk på et skikkelig nederlag da de sparket Tucker. De trodde showet ville fortsette uten ham, men de tok feil: En tredel av seerne forsvant, og nå er aksjene nedskrevet av Wells Fargo. Det er samme historie som med Budweiser og Target: Selskaper tror de kan gjøre hva de vil. Da ber de om bråk.

Tucker har begynt intervjuer med Republikanernes presidentkandidater. Først ut var Tim Scott. Deretter fulgte Nikki Haley, Ron DeSantis, Vivek Ramaswamy og Mike Pence.

Tucker nevner sabotasjen av Nord Stream 1 og 2 som en av de virkelig store storyene som ikke vil forsvinne. Han nevner Norge.

De snakker om drapet på John F. Kennedy 22. november 1962. Visste Lyndon B. Johnson hvem som drepte ham? Dette har fått lite oppmerksomhet i norske medier. Det er slått fast at Lee Harvey Oswald var en «CIA-asset». Amerikanerne ser det samme gjenta seg igjen og igjen. Det samme med Russiagate: Russeren som var kilde til 80 prosent av stoffet i drittpakken om Trump, kalt Steele-dossieret, het Igor Dansjenko. Han er blitt etterforsket for muligens å være russisk agent. Det forhindret ikke at FBI ansatte ham som Confidential Human Source, CHS, og betalte ham 220.000 dollar. FBI intervjuet Dansjenko i januar 2017, og han la kortene på bordet. Likevel beholdt FBI ham. Når amerikanerne hører dette, tenker de: Disse akronym-institusjonene er ute av kontroll.

Hvem skal bringe dem inn under demokratisk kontroll?

Det er en svær oppgave.

Tucker sier at Robert Kerr, som skrev biografien om LBJ, sier at Johnson trolig var klar over at det kom til å skje noe med JFK i Dallas. Han var der og steppet inn og overtok.

Det kan ikke bli mørkere enn dét.

Nå vil amerikanerne ha sannheten.

Tucker nevner Desmet og boken hans i samtalen, og sier det er noe av det beste han har lest. Beck er enig.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!