Hans Rustad 
Protester er én ting, men nå har motstanden mot reform av israelsk høyesterett gått over i tjenestenekt innen hæren og flyvåpenet. Skulle det spre seg, vil det undergrave Israels evne til å forsvare seg. 67 prosent av israelerne frykter at landet går mot borgerkrig.
29 prosent gjør det ikke. Av dem som stemte på Netanyahus blokk, sier 56 prosent at de frykter borgerkrig, men blant opposisjonens velgere er tallet hele 85 prosent. Det vil si at motstanderne av høyesterettsreformen er langt mer alarmistisk. De ser på spørsmålet som et være eller ikke være for et demokratisk Israel. Det gir dem rett til å foreta seg nesten hva det skal være.
Man gjenfinner denne stemningen i uttalelsen til høyt kvalifiserte folk innen luftvåpen og spesialkommandoer i hæren.
De mener at Netanyahu vil gjøre Israel til Russland eller Iran.
Sjefen for flyvåpenet, Tomer Bar, fikk høre at reservepilotene sverget å forsvare riket, ikke kongen.
According to Hebrew media reports, reservist pilots met Monday with Bar, warning him of potential mass refusals to volunteer for service if the government advances its controversial effort to curb the judiciary.
The group of pilots, who represented hundreds of others, told Bar that “we swore to serve the kingdom, not the king,” according to reports.
Ingen ville finne på å bruke en slik parallell om politikere på venstresiden.
Retorikken på venstresiden i Israel minner om Demokratens stråmannsargumentasjon mot Trump. Den virker frakoblet virkeligheten og går i selvspinn.
Netanyahu er demokratisk valgt, dvs. velgerne visste hva de stemte på. Likevel mener venstresiden at de har rett til å bruke utenomparlamentariske midler til å stanse et lovlig lovforslag.
Alumni of special intelligence units said in a statement Thursday that Netanyahu “understands that he, and only he, is dismantling the country and the defense establishment. Don’t talk to us about ‘state security’ when you are rushing toward a Russian or Iranian-style dictatorship.”
A separate group of alumni of the Intelligence Branch said that Netanyahu’s recordings “show he understands the damage to security as a result of government actions. Responsibility for state security is in his hands.”
Venstresiden oppkaster seg til dommer over demokratiet og gir seg selv rett til å stanse vedtak som ifølge deres definisjon fører landet i feil retning.
Denne argumentasjonen legitimerer at de selv kan føre landet inn på en sti der mer og mer makt hviler i deres hender. Det er en selvoppfyllende profeti.
Demokratene i USA følger samme linje. For ytterligere å sette fart i denne prosessen, manes bildet av nazisme og rasime frem som overhengende trusler. Israel har nå fått en regjering basert på to høyreorienterte partier, og det brukes til å fremmane samme trussel som i USA: Landet er truet av høyrekrefter. Selv jøder kan være høyreekstreme. Dette argumentet opphever alle innvendinger og rettferdiggjør overvåking, sanksjoner og boikott.
Venstresiden i Israel havner på samme side som antisemitter i USA: I Kongressen vil Ilhan Omar boikotte talen som Isaac Herzog skal holde i Kongressen.
Netanyahu stanset reformforslaget da forsvarsminister Gallant offentlig gikk ut og sa at det truet landets forsvarsevne. Men kompromissforhandlinger førte ikke frem. Netanyahu skal ha kommet frem til at det ikke er noen vits i å bli valgt til en posisjon hvis man er bastet og bundet. Kun venstresidens agenda er gyldig. Da nedlegger ikke høyesterett veto.
Man ser tydelig denne holdningen i Demokratenes reaksjon på høyesteretts oppheving av abortloven Roe vs. Wade. Høyesterett gjorde ikke annet enn å si at spørsmålet hører hjemme på delstatsnivå, men det utlegges som om høyesterett avskaffet retten til abort.
Høyesterett kom også med to andre viktige kjennelser: Domstolen avskaffet kvotering til utdanningsinstitusjonene som diskriminerte hvite og asiater. Rasemessige kriterier er et brudd på forfatningen, konstaterte høyesterett.
En designer i Colorado hadde sagt nei til et oppdrag fra et homofilt par. Det kaller gaybevegelsen diskriminering. Nei, sa høyesterett. Det er individets rett i et fritt samfunn å bestemme hvilke oppdrag man vil ha. Hvis det bryter med egen overbevisning, er det lov å si nei.
Alle tre vedtak er i tråd med det som har vært sentrum i USA, krysningspunktet mellom konservatisme og liberalisme: respekten for individet og forsvar for frihet.
Men liberalismen har endret seg de senere år, og for alvor med Obama, som slo inn på en aktivistisk linje. Obama forkynte ved tiltredelsen at han skulle «transform» Amerika.
Det var tre dommere utpekt av Trump som gjorde denne reset av amerikansk lov mulig. Men i Demokratenes øyne er dette utillatelig. De har slått inn på en vei som ikke lenger gjør det mulig å definere hva en kvinne og en mann er. Dermed har de forlatt det som er majoritetsoppfatningen i befolkningen.
Men venstresiden og mediene mener at de har historien på sin side. Historien trumfer hva flertallet måtte mene. Hvis Trump har innsatt dommerne, er de illegitime.
Demonstranter beleiret hjemmene til Bret Kavanaugh, Neil Gorusch og Amy Coney Barrett, til tross for at loven forbyr intimidering av privatlivet til dommere og andre med viktige embeter.
Det er denne stemningen venstresiden i Israel deler. De har historien på sin side. Ethvert forsøk på å endre kurs er et angrep på historien. Da maner de frem apokalyptiske scenarier. Derfor er det på venstresiden frykten for borgerkrig er størst. Det skumle er at det kan bli en selvoppfyllende profeti.
