«Vi tror ikke at horder av menn ønsker seg tilbake til vikingtokt med fri flyt av opprør og kåtskap», skriver to Lossius i NRK. Psykolog og lege, intet mindre. Men hvor får de sine oppfattelser fra?
Det dreier seg om artikkelen psykologistudent Adam Njå skrev, som handlet om å uttrykke sine følelser, noe kvinner ustanselig krever av menn. Men reaksjonene er så å si alltid negative, for kvinner er selvsagt mer følsomme enn oss som lider av toxic masculinity.
Innledningen viser den totale motviljen.
Hvis vi har forstått ham rett, mener Njå at dagens samfunn diskriminerer menn ved at aggresjon, rot og rør møtes med sanksjoner.
Njå karakteriserer disse egenskapene som maskuline, og en kan nesten få inntrykk av at hans idealbilde av «Mannen» er menn som er utpreget aggressive og kåte.
Man må stille spørsmålet: Har legen og psykologen lest artikkelen?
De fremmer sin høytidelige posisjon som lege og psykolog, som om dette gir Lossius-paret en ekstra myndighet.
Som psykolog og lege reagerer vi på Njås forenklede syn på hva det vil si å være et menneske, og hvordan vi som art utvikler vår helt unike personlighet gjennom livet.
Mennesker er mer enn kjønnskromosomer, skriver de. Vel: Hvorfor skal vi da kvotere inn kvinner, når kromosomer ikke betyr noe? Vet dere hva en kvinne er?
Hvem vi er og hvordan vi utvikler oss varierer på tvers av kjønn.
I en av de største undersøkelsene gjennomført på kjønnsforskjeller i personlighetstrekk, fant forskerne at menn og kvinner er mye mer like enn forskjellig.
Dette er så selvinnlysende. Kvinner og menn er i gjennomsnitt like intelligente, men de skiller seg i ytterkantene, noe Lossius-damene også innrømmer. Sjekk hvem som er toppledere, og sjekk hvem som sitter i fengsel. Psykologer og leger som ikke forstår slike enkle ting, kan jeg fint klare meg uten.
Oppvekstvilkår og livsbelastninger betyr noe, altså trangboddhet og utenforskap. Personlig ansvar er så 80-talls. Eller vikingtids.
Vi tror at det er et fåtall av den mannlige befolkningen som lengter etter en svunnen tid der æresdrap og vikingtokter var en del av vår kultur.
Disse to kvinnene tror altså at vikingtiden og Norges opprinnelse var bygget på æresdrap og voldtekter. Les en historiebok, er mitt råd.
De er ikke de verste. Linn Isabel Eielsen, som imponerende nok benevner seg selv både «forfatter, illustratør, skuespiller, tegneserieskaper og musiker» (med ukjent talent for meg) skrev også i NRK at selvsagt trenger ikke kvinner oss menn, men de vil ha oss allikevel!
Det er ikke kvinnen sin feil at mannen ikke tør å snakke om følelser. Dette er et resultat av århundrer av patriarkatet.
Jeg vil ikke påføre et helt kjønn arvesynd ved å si at man høster som man sår, men jeg vil påpeke at systemet lages og opprettholdes av menn, og at dere er velkomne til å bli med i kampen om å rive det ned. Det gagner begge/alle kjønn at vi kvitter oss med det.
Vel, hun får gå i krigen alene, trolig uten mannlig støtte, men det gidder hun neppe.
Disse feministiske kvinnene benekter selvsagt at feminisering av skolen er noe å bekymre seg over.
Forskning viser at lærerens kjønn har liten innvirkning på barns skoleprestasjoner, mens kvalitet på undervisningen er av stor betydning.
Som far til to gutter vil jeg umiddelbart si at hun tar grovt feil. Selvsagt finnes det dyktige kvinnelige lærere, min egen søster er en av dem. Men feminiseringen ødelegger skolegangen for unge, aktive gutter.
Mer fysisk aktivitet, lek og kreativitet må inn i klasserommene for å ivareta alle barns individuelle behov og ferdigheter.
Det er da virkelig ikke i klasserommene man skal bedrive fysisk aktivitet!
Selv statistikk avvises ved å misbruke tall.
Når det gjelder sykefravær, har ni av ti kvinner det samme sykefraværet som menn. Den siste andelen kvinner øker gjennomsnittet i sykefraværet og får kjønnsforskjellene til å se større ut enn de i realiteten er.
Hvis kvinner oftere sykemelder seg enn menn, noe som også gjelder unge kvinner uten barn, så betyr det ingenting fordi «ni av ti?» Hvordan kan en slik holdning løse et problem? Hva slags matematikk er dette? Feministisk matematikk?
Så fortsetter radarparet med å hevde at menn irriteres fordi de «ikke får lov til å leve ut aggressive og seksuelle impulser på bekostning av kvinners fysiske og psykiske trygghet».
Personlig irriteres jeg over at det kreves at jeg skal stå til ansvar for andres forbrytelser. Dette er to kvinner som trolig hyller multikulturens velsignelse (dette er dog uvisst, men sannsynlig). Litt av en gave for norske kvinner.
Som en mann som aldri har skadet en kvinne/jente siden jeg var syv år gammel, er min reaksjon slik: Toxic femininity.