Den kjente medie­profilen Yan Friis legger ingenting imellom når han langer ut mot snillistene i Norge.

Friis beskriver denne gruppen som «en innflytelsesrik gruppe mennesker som kjennetegnes ved sterkt engasjement, skarpsindig argumentasjon og en egen evne til å utløse fakkeltog. De tilhører ikke noe bestemt politisk parti, men stemmer nok oftest med de rødgrønne».

Friis tar først for seg snillistenes tilnærming til krig på sin Facebook-side.

«Snillistene er alltid imot krig, noe de betoner sterkt hver gang militært engasjement i utlandet diskuteres. Ved å velge denne kløktige inngangsvinkelen, oppnår de automatisk å få sine motstandere til å fremstå som TILHENGERE av krig, hvilket tvinger de samme motstanderne til å kaste bort dyrebar taletid på å tilbakevise dette. Hvem vil vel være for krig?

Ingen røk uten ild, tenker allmuen, altså de som ikke engasjerer seg i stort annet enn naboens kantklipper og prisen på alkoholholdig drikke. De vil slett ikke at skattepengene deres skal brukes på skytevåpen, raketter og kanoner, som ifølge snillistene alltid rammer uskyldige mennesker som handler på basarene eller sliter med å få inn sin magre avling fra skrinn, krigsherjet jord.

Snillistene sier det ikke rett ut, men det ligger mellom linjene at deres blodtørstige og pengesløsende meningsmotstandere er den egentlige årsaken til at noen av de fredelige innbyggerne i de fjerntliggende landene blir sinnadesperate, tar på seg bombebelte og sprenger seg selv, og særlig kvinner og barn, i luften.»

Tidligere NRK-profil: – Norge er et land som ledes av idioter i alle ledd

Den kjente radioprofilen skriver så litt om hvor snillistene befinner seg i samfunnet vårt.

«Snillistenes fremste talsmenn har høye stillinger i noen av våre minste partier. De blir dermed synligere enn de ellers ville vært hvis de bare snakket om kjedelige ting som postene på statsbudsjettet. SV-snillistene har de høyeste stemmene, og de strengeste øynene. De er også verdensledende i bæring av fakkel.

Det rare med de profilerte snillistene fra småpartiene er at de, selv om de sitter i regjering og ikke minst på Stortinget, er imot norsk lov når det passer dem.»

Så kommer Friis inn på det uunngåelige temaet som man ikke kan kritisere i Norge uten å bli stemplet som rasist – asylsøkere.

«Det kommer mange mennesker til Norge som har hørt at dette er verdens beste land. Da deres eget land ligger utrolig langt nede på listen, er det ikke rart at de vil ha en bit av kaken. Det kan man få ved å kalle seg asylsøker.

Ekte asylsøkere fortjener all vår velvilje. Men noen lyver og sier at de kommer fra helt andre land enn de egentlig gjør, og at de ble forfulgt av sadistiske mordersoldater når de egentlig bare bodde litt trangt og ikke hadde flatskjerm. Noen rømmer fra gjelden sin i Russland. Noen er til og med så desperate at de kaprer fly, vel vitende om at Norge er det eneste land i verden som gir flykaprere og aktive terrorister opphold.

Snillistene er på ingen måte for flykapring. Men de har et ekstra gir som vanlige mennesker ikke har, en såkalt UNIVERSALEMPATI. Den gjør at de ser VERDENSELENDIGHETEN. Det kan minne litt om visjonene unge mennesker fikk i 1967 etter å ha spist noe som het LSD. Da så de sannheten, sa de. Snillistene ser også sannheten, men helt uten andre hjelpemidler enn at de vokste opp med sykkelhjelm.»

«Det kommer mange mennesker til Norge som har hørt at dette er verdens beste land. Da deres eget land ligger utrolig langt nede på listen, er det ikke rart at de vil ha en bit av kaken. Det kan man få ved å kalle seg asylsøker», skriver Yan Friis.

Overfor alle oss som har sett hva som skjer i samfunnet over tid, velger Friis å bruke ord som muligens kan få noen av de mange snillister rundt om i landet til å tenke seg litt om. Han beskriver nemlig hvordan en asylsøker som ikke har fått lovlig opphold, eller har begått kriminelle handlinger i Norge, allikevel ikke sendes tilbake dit hvor han kom fra.

«Snillistene mener at slemme mennesker fortjener skjenn, men man kan ikke sende dem av sted til land som kan finne på å gi dem juling eller det som verre er. Før snillistene er villige til å sende slemminger ut av Norge, må mottagerlandets statsminister eller konge avgi speiderløfte på at slemmingen bare kommer til å få skjenn – og kanskje litt små sko.

Ingen ting engasjerer snillistene mer enn at uskyldige barn kastes ut av landet. Det er uten betydning at de uskyldige barna kommer i klemme fordi det norske ankesystemet (som snillistene er for) gir de uskyldige barnas løgnaktige foreldre muligheten til å trenere og trenere avslaget på oppholdssøknaden til barn ikke bare blir født, men vokser opp og blir minst seks, ja, kanskje 11 år, slik at de er tåreklare på TV 2 når siste avslag kommer.

Det er altså ikke foreldrene som har brutt loven, utnyttet dens huller og nå bruker sine ulykkelige barn som gisler som er skurkene. I snillistenes surrealistiske idealsamfunn lønner det seg å juge. Ikke minst om ulovlig ervervelse av solbriller.»

Avslutningen til Friis er briljant. Ved hjelp av noen få setninger klarer han ikke bare å beskrive hvordan det står til med ytringsfriheten i Norge nå om dagen, men han gir også snillistene en så kraftig ørefik at selv noen av dem kanskje klarer å våkne.

Snillistene er døve for informasjon fra Romania som gir et langt mer nyansert bilde av det såkalte «romfolket» enn man normalt får høre her hjemme. Da gripes det etter rasistkortet som er trumf i snillistenes verden – sammen med «for krig», «horekunde», «fossilt drivstoff» og «klimaskeptiker». Esset i stokken heter selvfølgelig «FAKKELTOG!». Det har samme funksjon som John Belushis «toga! toga!» hadde i «Animal House».

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!