Erling Marthinsen 
Nato ønsker Sverige velkommen, men Biden er ambivalent i forhold til Kiev. Biden virker spesielt motvillig til å ønske Ukraina velkommen, noe som gjenspeiler hans strategiske usikkerhet gjennom hele konflikten.
The alliance finally overcame Turkey’s opposition to Sweden’s entry, which will bring the membership to 32 countries. For all the talk about the age of dictators, more countries want to join the alliance of Western democracies.
Dette skriver Wall Street Journal på lederplass. De antyder at prisen for tyrkisk støtte til et svensk medlemskap i Nato er en leveranse av F-16 jagerfly til Ankara, men Det hvite hus nekter på at dette er en del av avtalen, som trolig ble inngått i stillhet bak lukkede dører.
Washington nekter fortsatt å levere de moderne kampflyene F-35 til Tyrkia, noe som skyldes Erdogans avslag på å gi avkall på russisk luftforsvar, og Erdogans omstridte oppførsel vil ikke hjelpe Tyrkia med å komme inn i EU, hvor land ser på ham som et potensielt problem.
Erdogan har allerede klart uttalt at han stiller strenge krav til Sverige.
På en pressekonferanse etter Nato-toppmøtet i Vilnius der Tyrkia avtalte at de skal godta Sveriges Nato-søknad, sa han at den tyrkiske nasjonalforsamlingen vil følge nøye med på utviklingen før søknaden ratifiseres.
Han gjorde det klart at han forventer at Sverige «ikke aksepterer hatkriminalitet» som rammer muslimer, det vil si koranbrenning, og at «slike avskyelige angrep på koranen ikke godkjennes i Sverige».
Han viste også til at Sverige i henhold til avtalen har forpliktet seg til å støtte en oppdatering av tollavtalen med EU og støtte visumfri innreise for tyrkere til EU. (NTB)
Et tyrkisk medlemskap i EU vil åpne grensene på vidt gap mot islams verden, som allerede i dag skaper enorme problemer i Europa, sist sett ved opprøret i Frankrike, som minner om en ren borgerkrig.
Ukraina er et mer komplisert problem, mener WSJ.
NATO’s leaders deserve credit for saying plainly in their Tuesday communique that “Ukraine’s future is in NATO.” But the allies said this will happen only when unspecified “conditions are met.”
Kravene er blant annet at krigen mellom Ukraina og Russland må avsluttes, noe som neppe er enkelt for et angrepet land, særlig ikke så lenge Vesten fortsetter å støtte landet med våpen.
Men Nato er i ferd med å gå tomme for våpen. Mangelen på artillerigranater ble for eksempel brukt som et argument av Biden for den kontroversielle avgjørelsen om å utlevere klasevåpen til Ukraina.
Det virker nokså klart at Russland har brukt klasevåpen mot sivilbefolkningen i Ukraina, og ukrainske styrker skal ifølge Human Rights Watch også ha brukt slike våpen, men i mindre grad.
Problemet er at hvis krigen en gang tar slutt, så er det ukrainske sivile som vil lide av at klasevåpen brukes på ukrainsk jord, der krigen pågår.
WSJ anbefaler Biden-regimet om å gi et klart og tydelig signal om at Ukraina er velkommen inn i Nato etter krigen. Dette vil styrke Natos stridsevne.
Kyiv is likely to have one of the most experienced and lethal militaries in Europe, and NATO membership would anchor that capability and will to fight firmly in the West.
Det bør dog påpekes at paranoide russere, som har en viss grunn til sin paranoia hvis man kjenner historien, ikke vil føle det spesielt behagelig når både Finland og Ukraina oppretter nye Nato-grenser mot Russland.
Russerne invaderte Ukraina, og selvsagt støtter de fleste i vest Ukrainas rett til å forsvare seg. Men ikke alle mener at enhver regional krig skal ende i en potensiell verdenskrig.
WSJ mener at det vil være lettere for Zelenskyj å inngå en fredsavtale med Russland hvis han loves et medlemskap i Nato. Men Ukraina bekymrer seg naturlig nok for at Russland kun vil utnytte en våpenhvile og fredsavtale til å bygge opp sine styrker, og gjøre seg klare for et nytt angrep.
Men dette er ikke så enkelt.
Mr. Putin’s problem is that escalating has costs of its own, not least domestically because it would require a greater military mobilization. That wouldn’t be easy to sustain. Russia is losing 35 times as many soldiers per month as it did in the Soviet Union’s occupation of Afghanistan.
Bidens motvilje mot NATO passer hans mønster av å være treg til å reagere på de skiftende omstendighetene i konflikten. Han var treg til å prøve å avskrekke invasjonen før den ble en realitet, og treg med å skaffe avanserte våpen til Ukrainas forsvar.
Han forkastet britenes utenriksminister Ben Wallace som kommende Nato-sjef og valgte Ursula von der Leyen som sin kandidat, kanskje Tysklands mest håpløse forsvarsminister noensinne.
Biden mislikte Brexit og ignorerer britene og «the special relation». Han fjerner bysten av Churchill fra Det ovale kontor, akkurat som sin sjef Obama. Biden er blitt en EU-føderalist.
Mr. Biden also seems slow to recognize the strategic benefits of a Ukrainian victory. The President gets credit for helping to keep the alliance together to support Ukraine, but U.S. leadership will be as important to keep it united to bring Kyiv into NATO.
Biden forkaster sine viktigste allierte, til fordel for et Tyskland uten forsvar og et Frankrike som trenger alle sine soldater på hjemmebane.
Dette lover ikke bra for Norge, som totalt har avskaffet sin stridsevne til fordel for genderrådgivere og Pride-feiring. Vår neste forsvarssjef blir nok en kvinne, gjerne en av den juridiske typen.
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
