Foto: PictorialEvidence / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons. Påskriften og krysset i rødt er Documents.

Eliten i vestlige land er grepet av et kollektivt massehysteri som minner stadig mer om en religiøs dommedags­sekt – komplett med guruer, sannsigere, spådommer, fremtidsfrykt og tro på at bare man betaler nok avlat, så vil klimagudene tilgi oss og skape bedre vær. Dette er nå gjeldende styrings­verktøy for vestlige land. Fundamentet for gruppe­tenkningen er pseudo­vitenskap om fremtiden, som fungerer som nødbrems på enhver diskusjon: «Vitenskapen er enig» blir brukt på samme måte som å si at «det står i Bibelen».

Men hva sier egentlig klima­scientologien? Nylig ga Dagens Næringsliv (DN) fri bane til forskerne Ingeborg Graabak, seniorforsker/PhD ved Sintef, og Konstantin Löffler, PhD ved Technische Universität Berlin/Europa-Universität Flensburg. Påstandene de kommer med i sitt leserinnlegg, er så anti­vitenskapelige at det burde utløse sunn skepsis hos enhver over tretten år, men i stedet skjer det motsatte.

Jo villere, desto riktigere

Jo drøyere spådomskunster som serveres om fremtiden fra klima­industriens forskere, desto mer tror politikere på det, og desto mer lydige blir de klima­troende borgerne. Dette er som sagt en blåkopi av det som skjer når guruer i lukkede sekter serverer endeløse tirader med tullprat, men som likevel bare avstedkommer robotlydig tro i en stadig voksende menighet. Jo villere, desto riktigere – og ingen er immun mot sekterisme, heller ikke akademikere.

At slik «forskning» får gjennomslag, er for så vidt ikke rart: Ingen etablerte riksmedier i Norge tillater et ord av skepsis rundt de ubestridelige sannhetene om menneske­skapt klimakrise, til tross for massive forsknings­resultater og observasjoner som tilsier det motsatte – ikke minst observasjoner av feilslåtte klima­spådommer gjennom 30 år.

Klimaforskere tar feil hele tiden, men det fremstilles som om de og modellene deres alltid har rett. La oss derfor se nærmere på påstandene til Graabak og Löffler i DN.

Investeringer i klimatiltak er billigere enn å reparere?

G&L: Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5-graders­målet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk gir 100 kroner brukt – 500 kroner spart.

Ja vel. Og hvor er den analysen? Bygget på hva? Denne beregningen fordrer nemlig at forskerne sitter på to viktige tall: Hva «grønn omstilling» faktisk vil koste skatte­betalerne frem mot år 2100, og hva fremtidens klima­endringer vil koste.

Det første tallet kan selv ikke Finans­departementet i Norge redegjøre for, og det kan ingen finans­departement i noe vestlig land. Både budsjettet og kostnader for «grønt skifte» kan bare fastsettes som så mye penger som trengs, noe som er en monumental trussel mot samfunnet vårt, og dertil en juridisk tvilsom måte å styre et lands finanser på.

Det andre tallet er basert på at man kan forutse fremtidens klima­endringer, og attpå til kostnads­beregne dem nøyaktig. Dette er naturligvis umulig, ettersom dette ikke har skjedd ennå – fordi det er fremtiden. Forsknings­resultatene som presenteres i DN, er altså at et ukjent tall er fem ganger større enn et annet ukjent tall. Men ikke tenk over det. Bare tro på det.

G&L: Klimainvesteringer går heller ikke ut over velferden, viser en fersk analyse.

Basert på hva? Flere fremtids­studier? Når politikere velger å bruke 13 milliarder på å bygge sykkelstier ingen trenger i et vinterland, samtidig som de kutter i velferd og omsorgs­tjenester, så går det nettopp ut over velferden. Observerbart.

Når EU satser tusenvis av milliarder på «fornybart» som sender strømprisene til himmels, så går det nettopp ut over velferden. Og når staten har råd til å stappe 250 milliarder ned i lommene på private havvind­oligarker, men mangler 100 millioner til å sikre fengslene våre, så viser det at «analysen» er et villedende makkverk.

G&L: Så hva venter vi på? Vi har nemlig dårlig tid. Skal 1,5-graders­målet nås, må energi­systemet i Europa være tilnærmet utslipps­fritt alt i 2040, viser den samme analysen.

Nei, det er en tvangstanke som viser dét. Denne hastverks­liturgien har vært kontinuerlig repetert gjennom over 30 år fra klima­sekten, og den er nyttig fordi hastverk og panikk eliminerer all tanke­virksomhet og plagsom diskusjon. «Dårlig tid»-argumentet er imidlertid svært nyttig for klima­parasittene, for det fastslår at det ikke er tid til å tenke, diskutere eller vurdere noe som helst. Man må bare gjøre og betale.

G&L: Men selv EU, en pådriver for utslipps­kutt, må øke tempoet i omstillingen om vi skal klare å nå 1,5-graders­målet. Det viser analyser fra forsknings­prosjektet Open ENTRANCE, der Technische Universität Berlin og Sintef deltar. Vi har laget ulike scenarioer Europa kan velge for å nå klimamålet vi har satt oss.

Dette er analyser frakoblet både observasjon, inter­polasjon og enhver billig kalkulator. Tall som foreligger, viser at dette er komplett umulig og derfor et selvbedrag. Å nå de selvpåførte «klimamålene» kommer ikke til å skje, hvilket betyr at den kostbare klima­politikken bør avsluttes og heller rettes mot å tilpasse seg endret vær og klima, slik menneske­heten har gjort de siste 10.000 årene. Vi har ingen kontroll over naturen eller jordens klima, og vil aldri få det. Dét er vitenskap.

G&L: Å bli klimanøytral først i 2050 vil altså ikke være nok – da vil temperatur­økning være over to grader.

Dette er problemet med massehysteri, religiøs sekterisme og dommedags­frykt: Det kan aldri bli nok. I stedet for å bruke hodet, gjør man det alle andre gjør, fordi man har gjort det så lenge, og troen og de andre troende bestemmer at man skal gjøre det.

Det finnes en enkel lakmustest for å bevise at denne forskningen ikke er basert på ekte vitenskap: Bestillings­forskerne bruker ikke et sekund på å se på de eventuelle positive effektene av 1,5 grader varmere klima på jorden og mer plantenæring i lufta. Det har jo vært langt varmere før, f.eks. under antikkens blomstrings­periode, så hvordan kan det ha seg at 1,5 grader varmere klima utelukkende er katastrofalt?

At man ubalansert og ensidig ser på negative effekter og ignorerer alle mulige positive effekter, samtidig som man fremstiller frem­skrivninger som empiriske, gjør dette til propaganda. Ikke vitenskap. At redaktøren i DN slipper til sånt møl, er en skandale i seg selv, men enda verre: Ethvert motinnlegg vil bli møtt med «vi kunne ikke finne plass» på de digitale sidene våre. Slik fungerer og sementeres klima­hysteriet.

G&L: Hovedkonklusjonen er at svært mye må gjøres de nærmeste årene: nesten alle utslipp fra energi­systemet må være fjernet allerede innen 2040 for å nå 1,5-graders­målet. Vi ser også at kraft­systemet i Europa må være utslipps­fritt allerede i 2035. Hvordan kan vi få til dette? Den fornybare kraft­produksjonen må økes kraftig frem mot 2040, samtidig som fossil kraft må fases ut.

Dette er også liturgi som resirkuleres blant klima­papegøyene. Problemet er at det ikke finnes fnugg av realitet, observasjon eller matematikk bak det. Å hevde at vi «må» noe, er da heller ikke et viten­skapelig objektivt uttrykk. Det er politisk aktivisme mot de mange faktorene som undergraver den ultraprofitable klimaindustrien.

G&L: Europa trenger hele 75 prosent mer kraft sammenlignet med 2018 for å kunne elektrifisere sektorene transport og varme. Dette vil hovedsakelig komme fra vind- og solkraft, pluss tilhørende energilagre som kan brukes når det er overskyet/mørkt eller vindstille. Samtidig er vi avhengig av å kunne flytte noe av energi­forbruket i tid.

Her ser vi igjen hvordan forskerne fremstiller en tenkt fremtid som realitet. Det er forsknings­fusk. Ikke noe sted i deres forskning finner man objektive eller kritiske studier av om denne kolossale omstillingen faktisk er mulig, det være seg teknisk, fysisk, matematisk eller økonomisk. Du finner heller ingen objektive eller kritiske studier av observer­bare resultater etter tiår med tysk satsning på sol- og vindkraft. Det finner du imidlertid hos tysk riks­revisjon, som slår empirisk fast: Dette virker ikke. Det har ingen kost-/nytteverdi.

G&L: Scenarioene viser også at minst halve varme­behovet i bygninger må dekkes fra varme­pumper alt i 2035. I tillegg må minst halvparten av europeiske passasjer­biler være elektriske allerede i 2030. I 2020 gjaldt dette kun 0,4 prosent av EUs 250 millioner passasjer­biler. Er dette mulig å få til? Det er svært ambisiøse mål, men de er mulige å nå – dersom vi akselererer tiltakene i dag.

Mulig å nå? Basert på hvilke realiteter og erfaringer? Hva er denne latterlige optimismen, frakoblet all matematikk og observasjon, basert på? Svaret er at den er basert på politisk diktat. Det skal være mulig. Men det er det ikke. Alle voksne mennesker som ikke er tilknyttet klima­sektens credo, og med litt forståelse for proposjoner, tall, matte og samfunns­økonomi, forstår at dette er meningsløst – enten klimaet truer oss eller ikke. Forskerne er forpliktet til å si dette, men dét gjør det jo ikke sant.

Det som ikke er så lett å forstå, er hvordan og hvorfor eliten og lederne i EU fortsetter å jage etter mål som er uoppnåelige, og som kan og vil ruinere sine egne land? Hvorfor sier ikke noen stopp, foruten tidligere østblokkland? Svaret virker todelt:

Ingen i klimaboblen ønsker å få avslørt egen inkompetanse og masse­hysteri, eller undergrave sin egen inntekt og karriere. Og ingen ønsker å punktere historiens største boble­økonomi og korrupsjons­skandale basert på offentlig/privat samrøre.

G&L: Svarene vi har fått gjennom denne forskningen, er et klart signal til politikere, næringslivet og befolkningen om at velprøvde teknologier blir sentrale i omstillingen til lav­utslipps­samfunnet. I kappløpet om å nå 1,5-graders­målet blir omstillings­evne og investerings­tempo den aller viktigste utfordringen. Vi har vist at det lønner seg. Hva venter vi på?

Jeg venter på at dere skal ta observerbare resultater inn over dere, slik forskere skal! Jeg venter også på at dere klima­forskere skal forholde dere til fakta fremfor fremtid: Det finnes nemlig ikke et eneste småskala­forsøk som viser at den tenkte «omstillingen til lav­utslipps­samfunnet» faktisk fungerer. Null. Og man skulle startet der, fremfor å gamble all in med hele EUs energisystem.

Og jeg venter på at klima­aktivister skal forholde seg til sannhet og virkelighet: Et energi­system basert på vind- og solenergi, med batterier, hydrogen og ammoniakk som energi­bærer, er ikke «velprøvd teknologi».  Det er faktisk bare et fantasi­foster. Et teoretisk eventyr.

Alle sekter er basert på eventyr. Vitenskap er basert på kritisk tenkning og søken etter falsifisering.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Kents bok her!