Simen Bondevik overrasker vel ingen ved å kritisere Ola Svenneby, Unge Høyre-lederen som mener at innvandringen må stoppes, for at vi skal bevare et fungerende land.

Bondevik representerer partiet Sentrum, som heldigvis ser ut til å forbli et mikroparti. Han mener at Norge skal juble for befolkningsutskiftingen, noe han uttrykker i en kronikk i Dagsavisen.

Innvandring er en berikelse for samfunnet vårt, og gir oss både sårt tiltrengt arbeidskraft og kulturell berikelse.

Jeg leser denne saken rett etter at jeg har lest en sak på NTB om nok en overfallsvoldtekt i Oslo. Statistikken er knusende: Innvandrere er ofte kriminelle, og sjelden selvforsørgende. Berikelsen er kebab og ikke særlig mer. Dessuten: Ikke alle anser kebab som en berikelse.

Selvsagt har mange flotte folk innvandret til Norge, og regimemediene elsker å omtale de gode eksemplene. Men statistikken forteller en helt annen historie.

Historien Svenneby forsøker å fortelle om at innvandring og flerkulturelt mangfold er i ferd med å ødelegge samfunnet vårt, stemmer ikke overens med virkeligheten. Mangfold er ikke skadelig, men en styrke for samfunnet vårt. Hvertfall hvis vi møter det på riktig måte.

Her gjentar Bondevik kravet om at det er vi nordmenn som må integrere oss i en ny virkelighet vi aldri har bedt om. Det blir liksom ikke mer latterlig og pretensiøst enn dette.

For vi skal møte mangfoldet med «respekt, forståelse, toleranse og et aktivt inkluderingsarbeid».

Hvorfor kan ikke de som vil bosette seg i Norge tilpasse seg våre regler og normer? Hvorfor nekter skoleelever å respektere norske kvinner, og demonstrerer dette ved å nekte håndhilsing mens salen roper haram?

Svenneby burde heller fokusere på hvordan vi kan styrke integreringsarbeidet og folks levekår. Hva med bedre norskopplæring?

Nok en gang: Det er vårt ansvar når somaliske kvinner ikke har lært seg norsk, og trenger tolk 20 år etter at de ankom Norge. I 20 år har de levd på sosiale overføringer, men språket gidder de ikke lære seg.

Bondevik babler noe om menneskerettigheter, som etter min mening er en pest og plage. Det er borgerrettigheter som betyr noe, hvis man er interessert i frihet og demokrati. Men borgeren er en utdøende rase, som Victor Davis Hanson skriver i sin fabelaktige bok.

Som skatteslave har man ingen rettigheter, hverken som menneske eller borger, og kostnadene vi påføres av denne «berikelsen» er enorme.

Tenk om guttunger som Bondevik forlot politikken og skaffet seg en skikkelig jobb? Men det er vel neppe noen som vil ansette ham, bortsett fra statsapparatet og de organisasjonene som finansieres av deg og meg.

Simen Bondevik kommer til å koste oss vanlige folk enorme summer de neste tiårene.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.