Det er vel ofte slik at det dukker opp øyeblikk og tilbud i hverdagen vår som vi ikke har forutsett? Og som vi kanskje – av gammel vane eller generell tvil – bare lar gå forbi. Vi synes rett og slett ikke det er verdt å finne ut hva de tilbudene betyr eller kan føre til. Så går livet  videre i de vanlige hjulsporene. Ingenting endres og alt er trygt og normalt.

Men hvem vet hvor mye vi går glipp av i livene våre hvis vi hele tiden resonnerer slik? Hvem vet hvilke muligheter som kan fanges i våre livs fiskegarn – hvis vi bare tar sjansen og kaster dem ut, selv om oddsen er mot det?

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

6. søndag i treenighetstiden

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Luk 5:1-11

Kjøp bøker fra Document Forlag!