John Martin Johansen 
At politikere tar seg til rette, begår usømmelige og sågar kriminelle handlinger som de ikke vil vedkjenne seg, er ikke noe nytt.
Brilletyven Bjørnar Moxnes er derfor ikke et unikt eksempel, og ei heller noe uvanlig. Vi vet jo kun om de politikere som faktisk blir avslørt for sine ugjerninger, og det skremmende er at det kan være langt flere av dem som er like ille og kanskje verre.
Men det som kommer frem i kjølvannet av denne brillesaken, er noe som er av langt større bekymring.
Det gjelder såkalte eksperter.
Dagbladet har publisert hele videoen av Moxnes sitt brilletyveri, og ekspertene er raskt ute med å nedskalere viktigheten av den.
Psykologiprofessor ved UiO, Tim Brennen, sier til Dagsavisen at videoen er helt ubrukelig hva gjelder å vurdere motiver.
Brennen påpeker at det heller ikke er et bevis for bevisst tyveri at Moxnes har endret forklaring underveis.
Han får støtte av psykolog Pål Grøndahl som har lang erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig. Han forklarer at han ikke ville brukt en sånn video i en rettssak.
– Nei, det ville jeg vært veldig forsiktig med, sier han.
Grøndahl advarer mot å la oss tro at man kan konkludere ut fra det man ser i videoen.
– Vi blir ofte veldig sikre når vi ser en viss type atferd, men det har vi ikke grunnlag for. Det ville betydd at vi kunne lese andres sjel, sier Grøndahl.
– Årsaken til det, om han stjeler med overlegg eller bare er distré, ser man ikke på videoen. Vi klarer verken å lese andres indre følelser eller tanker basert på deres ytre atferd. Det blir nesten som å skulle lese tanker. En person kan eksempelvis se veldig selvsikker ut, men være veldig usikker inni seg, sier Grøndahl.
Dette er selvsagt ren svada, og direkte skremmende at kommer fra en som jobber i retten.
Politiet og overvåkingspersonell har erfaring med kroppsspråk, bevegelser og teknikker som butikktyver bruker.
Moxnes utviser de fleste av de kjennetegnene som en erfaren butikktyv har: Man ser på det produktet man har lyst til å stjele, legger det tilbake, tar en liten kort pause hvor man bruker tiden til å sjekke forholdene rundt seg, tar så produktet igjen og legger det kjapt og helt naturlig på et sted hvor man senere kan plassere det på et trygt sted.
Psykologen sier at det vi ser på videoen er at Moxnes står sammen med en kvinne, legger brillene oppå bagen, går rundt og plasserer så brillene i lomma.
Nei, vi gjør ikke det. Vi ser Moxnes stå sammen med sin kjæreste, som tydelig nervøs, med armene i kors over magen, titter rundt i lokalet før Moxnes legger brillene oppå bagen sin. Hun forsvinner så ut av bildet, og Moxnes spaserer tilsynelatende helt normalt rundt den nærmeste brillehyllen, og plasserer så brillene i lommen, før han så går videre.
Vi ser en kalkulert handling, hvor kjæresten er tydelig nervøs, og hvor Moxnes utviser dyktighet i kunsten å stjele.
At psykolog Grøndahl hevder at han ikke kan se dette, og andre ting, i denne videoen, tyder jo på manglende kunnskaper på området. Nå er jo heller ikke butikktyveri hans spesialfelt, men kroppsspråket begge utviser, taler et tydelig språk for de som til daglig jobber med slike saker.
Mangelen på kunnskap og forståelse for hvordan en butikktyv, med erfaring og god teknikk går frem, er ikke noe en rettspsykiater burde begi seg inn på å mene noe om, så lenge han ikke forstår hva det er han ser.
Det må være lov å håpe at Grøndahl utviser en bedre forståelse og innehar mer kunnskap de gangene han er i retten.
Siden han ikke er alene om å komme med slike uttalelser om videoen av Moxnes, så er det mye som tyder på at brilletyven Moxnes kan ha avdekket et langt større problem i Norge – eksperter som ikke vet hva de holder på med.
For hos politiet og de som har erfaring med butikktyveri og tilsvarende, så finnes det nemlig ingen tvil – dette er en bevisst handling, som utføres på en slik måte at man kan mistenke at vedkommende har erfaring på området.
Når for eksempel psykologiprofessor ved UiO, Tim Brennen, sier at «det heller ikke er et bevis for bevisst tyveri at Moxnes har endret forklaring underveis», så er det så feil som det er mulig å få blitt.
En ærlig person som ikke har gjort noe galt, forandrer nemlig ikke forklaring. Det er kun en som vet han er skyldig som tvinges til å gjøre dette etter hvert som nye bevis dukker opp og skaper tvil rundt den forklaringen som alt er gitt.
At Tim Brennen ikke forstår dette, forteller noe om hvorfor han ble psykolog og ikke politimann, men det forteller også noe om hvorvidt det er mulig å ha tillit til en slik psykolog.
