Investinor-eide Kebony har tapt 1,2 milliarder kroner på 20 år. Men styrets rapport handler mest om miljø, sosial ansvarlighet, åpenhet, mangfold og prestisjetunge priser.

De er som mange andre vestlige selskaper bitt av basillen ESG (Environmental, Social, Governance). Klima, sosial rettferdighet og inkludering virker viktigere enn å tjene penger for aksjonærene.

ESG er i stor grad begrunnet med at selskaper og finansinstitusjoner skal være samfunnsansvarlige. De bør jobbe hardt for å adressere de opplevde truslene fra klimaendringer, rasisme, sexisme og en rekke andre woke temaer. Vår velvillige politiske og økonomiske elite definerer hva som er dydig og hva som ikke er for en takknemlig offentlighet.

Men de langvarige konsekvensene av å ignorere selskapenes økonomiske mål kan bli dramatiske. Ved å ignorere Friedman-doktrinen, som sier at det eneste målet for et aksjeselskap er å skape lønnsomme investeringer for aksjonærene, er i ferd med å ødelegge vestlig økonomi.

Som Tom Czitron skrev i en kommentar i Epoch Times i februar:

In fact, the negative effects of ESG will be catastrophic. Those who doubt that contention have never noticed the correlation between a nation’s average income per person and life expectancy. ESG will literally kill people, if it is not already doing so.

Selskapet Kebony er et grelt eksempel. De skulle gi norsk furu de samme egenskapene som tropisk tre, ifølge Finansavisen. Men Kebony har ikke nådd sine mål.

Finansavisen skrev i fjor høst at det norske treverket er for dårlig. Derfor transporteres det fra New Zealand på den andre siden av jordkloden, og keboniseres uten én norsk flis.

Det er neppe så veldig klimavennlig å transportere treverk fra den andre siden av jordkloden. Dessuten koster det penger, mye penger.

Underskuddene vokser, og i 2022 gikk selskapet underskudd med 81 millioner kroner, mot et underskudd på 31 millioner året før. På 20 år har selskapet nå tapt 1,2 milliarder kroner.

Investinor har vært stor eier gjennom mange år, og selskapets styre ledes av investeringsdirektør Stig Andersen. De utarbeider en egen årsrapport om «Sustainability».

Den nye åpenhetsloven krever at store selskaper må redegjøre for arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering og ytre miljø.

Hele 3 av 6 sider i styrets rapport fokuserer på bærekraft, miljø, åpenhet, sosial ansvarlighet, likelønn, mangfold og prestisjetunge miljøpriser, uten at dette har noen positiv effekt på det skakkjørte selskapets økonomiske resultater.

I kapittelet om «Important events in 2022» er halvparten av innholdet viet miljøpriser, åpenhet, menneskerettigheter og prosedyrer for «Code of Conduct».

Først på side 2 i styrets beretning nevnes det at selskapet gikk underskudd med nesten 81 millioner kroner til tross for en betydelig økning av omsetningen (fra 514 millioner til 578 millioner).

Kebony hentet i 2021 inn 300 millioner i ekstra kapital fra sin nye hovedeier, prins Maximilian av Liechtenstein. Derfor har selskapet nok egenkapital til å holde det gående ut 2023.

Kanskje Kebony vinner nye ESG-priser og lykkes med inkludering, mangfold og grønne tiltak. Men aksjonærene ville trolig heller foretrukket at Kebony, som beskriver produktet sitt som «klimavennlig treverk», leverte et positivt driftsresultat.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.