Problemer knyttet til de voksende kulturforskjellene som følge av innvandring til Norge er fremdeles et vanskelig tema for norske aviser. De forsøker desperat å finne en positiv vinkling, men det blir stadig mer krevende ettersom de innhentes av realitetene.

I dagens Aftenposten finner vi to artikler som begge omhandler kritiske problemområder, men hvor den ene artikkelen er så vridd at budskapet er blitt gjemt.

Den meste leste artikkelen i Aftenposten denne morgenen var familien i Groruddalen som ville flytte barnet sitt til en annen skole på grunn av skumle og sårende kulturforskjeller. Moren, Nina Øystad-Larsen, listet opp årsakene til skolebytte i overgang fra barneskolen Trosterud til ungdomsskolen Haugerud (som ble valgt bort):

• Mange i klassen skal på koranskole etter skolen og kan ikke leke.
• Jenter får ikke overnatte hos venner.
• Svært få inviterer til barnebursdag.
• Fremmøtet på foreldremøter er dårlig.
• Under ramadan skal en venn av datteren ha fått negative reaksjoner på å ha nynnet, med begrunnelse at musikk er «haram».
• Skjellsord mot skeive florerer.

– Datteren min har kort hår, går i posete bukser og har fått slengt stygge ord etter seg. Kulturforskjellene er skumle og sårende. Og det er vanskelig å finne nære venner, oppsummerer moren.

Skolevalgfriheten i Groruddalen er mer eller mindre borte ettersom det stadig blir færre norske elever ved skolene. I 2013 var løsningen, slik Jan Bøhler skisserte det; «en bedre miks» ved skolene. Men det var ti år siden og nå er det ikke lenger noen integreringsmulighet igjen. Vi har hørt fra tidligere elever at skolene i de siste årene har samlet de norske i en klasse ved skolen for å forsøke å holde på dem. Men med varig demografiendringer, så vil heller ikke det vare lenge. Norske foreldre i Groruddalen tyr til privatskoler.

Vi merker oss at Gran skole på Furuset og Stig skole på Haugenstua ikke vil oppgi prosentandel minoritetsspråklige, men de er nær 100 prosent.

Denne artikkelen ble publisert av Aftenposten klokken 04.34 onsdag morgen. Knapt en time senere publiserer Aftenposten en «advarsel fra Grønland» om at foreldre på vestkanten må våkne:

Dette er ingen tilfeldighet. Dårlige nyheter om innvandring på Oslo øst må umiddelbart følges opp med en artikkel om at det er problemer blant norske barn på Oslo vest. Faktisk så er det HER problemene egentlig er, ser Aftenposten ut til å mene.

I artikkelen fra Grønland åpnes det mykt og forførende med «duvende båter i sommer-sval bris» og «smilende drakt-dame som spiser is» (hva er en drakt-dame? Er det et nyord for islamsk heltildekket muslimsk kvinne?).

Drakt-damer?

Grønland er, ifølge journalisten med god luktesans, fritt for hasj-dis selv om Grønland er området i Oslo som er mest sentralt i dopomsetning.

Duvende båter i sommer-sval bris. En smilende drakt-dame spiser is. Uten tegn til hasj-dis: Hva skjer i Norges mest omdiskuterte område? Grønland-kjenneren, som jobber rett ved dopselgerne, svarer blidt:

– Robåtene er et tilbud nå i ferien. Du kan bruke dem gratis. Samtidig sørger Akerselva Trebåtforening for ferge mellom Vaterland og Sukkerbiten, ved Operaen, i hele juli. I det hele tatt: Strøket har masse fint å by på! Her er mye, mye mer enn bare utfordringer.

Gratis robåter på Grønland. Hvis du bare kommer deg forbi alle narkolangerne, sier ungdomsarbeider Mohamed Fariss. Spørsmålene fra Aftenpostens journalist er uthevet:

Området er farlig kun hvis du gjør noe gæernt selv. De som selger dop, respekterer folk, ellers ville de ikke ha fått kunder. Og kundene er ekstremt ulike. Det er derfor nesten alle forbipasserende blir spurt om å kjøpe. Aldri har jeg opplevd at utenforstående utsettes for noe negativt.

– Skytingen i Grønlandsleiret, da, for få dager siden?

– Episoden er et unntak.

Mohamed Fariss mener nok at skytingen er uvanlig i et område som er mest kjent for knivstikking, hvilket også et raskt søk i NTB viser:

Mohamed Farris sier han har forståelse for fordommene som oppstår. Og for narkoselgerne, stakkars:

Og jeg har stor sympati for selgerne, aller mest for deres familier. Familiene sliter ikke bare med fattigdom, men med barn som er ute å kjøre. I et foredrag listet jeg opp selgernes egenskaper i CV-form: Tilpasningsdyktig, utadvendt, liker utfordringer, vant til fleksibel arbeidstid. Plassér en selger fra Vaterland i et salgsfirma. Vedkommende vil klare seg veldig bra.

– Oppriktig talt. Virksomheten er jo kriminell.

Ansett en narkolanger i dag! Han er salgsekspert og foretrekker fleksibel arbeidstid. Gjerne i nattens mulm og mørke. Det er en utfordring hvis du ikke vil kjøpe og han vet hvordan han kan overtale deg. Hvis du ikke kjøper bil av denne karen, så vet han hvor du bor!

Mohamed Fariss vet hvor narkotikakjøperne kommer fra – de kommer fra Oslo vest:

Mitt klare inntrykk er at de aller fleste kundene kommer fra vestkanten. Nesten alle selgerne er fra østkanten. Foreldrene vestover i byen må våkne: Uten kjøpere, ingen selgere. Det er på vestkanten man særlig skal bekymre seg. Familiene på selgersiden er bekymret hele tiden.

Familiene på selgersiden er nok mest bekymret for at de kjekke guttene deres skal tas av politiet, men han har rett i at foreldre på vestkanten også bør bekymre seg om sitt partyrusede avkom. Grønland er selve møtepunktet for ungdom fra Oslo vest og øst. Ihvertfall en stakket stund mens de blir enige om prisen på varene.

Politi er bare bortkastet, synes Mohamed Farris. Istedet må vi spørre narkoselgerne om hva de trenger:

– Å sette inn masse politi, bare flytter problemene. Gå heller til hver selger og spør: Hva trenger du? Over tid er forebygging og individuell oppfølging klart billigst: Én fengselsplass koster over to millioner kroner i året, etter hva jeg vet.

Folk flest vil nok tenke at hva disse dopselgerne trenger er et solid tupp i ræva og en tur bak lås og slå. Hva dopselgerne ønsker seg er nok noe annet. Bildene av Rolexklokker og dyre biler på Instagram viser veldig tydelig hva dopselgerne ønsker seg (trenger?). Eller mener Mohamed Fariss at vil burde betale dem 1 million hver i året slik at vi sparer en million i fengslingskostnader?

Resten av artikkelen er bare kose-kos om alt som er fint på Grønland. Slik balanseres de to artiklene i Aftenposten som ble publisert med under en times mellomrom før noen hadde gnidd søvnen ut av øynene. Den siste skulle ta brodden av den første artikkelen om kulturproblemer for norske barn som ikke vil integrere seg i islam. Ingen skal fortelle oss at dette ikke var planlagt fra Aftenpostens side.

Tittelen på den siste artikkelen burde forøvrig ha vært: «Vestkantungdommen kjøper dop på Grønland». De kunne ha fulgt opp med rettsakene i Tingretten hvor transaksjonene ikke gikk så smertefritt og kjøperne betaler prisen med ødelagte liv der selgerne gliser hånlig ved siden av sine advokater og tolker. Aftenposten har i alle år skrevet om partydop-problemer på vestkanten. Samtidig «frikjennes» Oslo øst:

Paradokset er at bruken av både alkohol og illegale rusmidler er lav i Oslo øst, men adskillig høyere i enkelte vestlige bydeler.

Det finnes dopselgere på vestkanten også naturligvis, men når leste du sist om gjengoppgjør med knivstikking og skyting på gaten på Vinderen?

Her er PeterSwedens video fra Grønland. Et litt mer nyansert bilde:

Som Mohamed Fariss sa om Grønland: «Området er farlig kun hvis du gjør noe gæernt selv». Så hvis du bare takker pent nei til narko på vei til de «duvende båter i sommer-sval bris», så er Grønland sommeridyllen for deg som ikke har råd til utenlandsferie i år. Spennende mennesker og mat fra land som du ellers ikke ville ha besøkt. Nevnte jeg robåtene?

Glitrende journalistikk og vinkling fra Aftenposten.

Kjøp boken her!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.