I dag feirer USA sin 247nde nasjonaldag. 4. juli markerer dagen da Uavhengighetserklæringen, som i hovedsak var forfattet av Thomas Jefferson, ble vedtatt 4. juli 1776.

Kjernen i erklæringen er blant de mest berømte ordene som eksisterer på engelsk:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

Her  utarbeidet grunnlovsfedrene en tekst som la grunnlaget for en fremtid preget av individuell frihet, uten slaveri og med like rettigheter for alle. Det er umulig å se for seg at land som Kina, Mexico eller Iran kunne utarbeidet en lignende tekst, skriver Victor Davis Hanson i American Greatness.

Most nation founders do not envision the future of their country in terms that might not privilege those of their own tribe.

Uavhengighetserklæringen lovet frihet, men krevde også mye av borgerne. For friheten kommer ikke gratis.

What followed from the Declaration was a constant demand from many quarters for America to live up to its own exalted words.

Samtidig er det viktig at man også merker seg hva som ikke står i Uavhengighetserklæringen, skriver Hanson.

There was no full embrace of all the later French Revolutionary slogans of Liberté, égalité, fraternité.

Den franske revolusjonen var bygget på en umulig utopi som endte i ren terror helt til Napoleon snudde utviklingen på hodet, uten at franskmennenes lidelser forsvant av den grunn.

Man kan ikke ha frihet og samtidig kreve likhet og brorskap, det er praktisk umulig. I hvert fall hvis man med frihet mener det amerikanerne mener med uttrykket liberty, altså frihet fra unødvendig statlig innblanding, og retten til de samme mulighetene for å jakte etter lykken.

Siden vi mennesker har ulike evner og forutsetninger er forskjellige resultater både uunngåelig og etter min mening ønskelig. Statens oppgave begrenses til å beskytte den retten vi som individer har til like muligheter, ved å sørge for et fungerende rettsvesen og trygge grenser.

Derfor fantes ikke noe krav om utfallslikhet, det som i dag har blitt et så moderne begrep  uttrykt i begreper som likelønn, equity og kvotering.

I dag blander staten i USA seg inn i alt mulig, men svikter totalt når det gjelder et fungerende rettssystem og trygge grenser. Dette er et klart brudd på idéene grunnlovsfedrene sto for.

Uavhengighetserklæringen krevde heller ikke noen form for brorskap.

Americans were under no compulsion to embrace some collective brotherhood  or shared orthodox political sentiments.

Unlike other revolutionary governments, the founders of America never promised to create utopian “new men” who would become alike in all aspects of their being.

4. juli forsøkte ikke å skape et nytt menneske, ei heller en ny tidsalder, slik jacobinerne gjorde i Frankrike. Selv ukedagene fikk nye navn, og både religionen og historien ble avskaffet.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen bygde på både religion og historie. USA ble skapt på en idé om like muligheter, retten til å jakte på lykken, religionsfrihet, ytringsfrihet og retten til å forsvare seg selv også mot statens undertrykkelse.

De amerikanske grunnlovsfedrene viste seg langt mer ydmyke enn de selvhøytidelige franske revolusjonære. Dessuten unngikk USA parlamentarismen, og unngikk derfor et politisk styresett som forvirrer velgerne og ender opp med at ingen får det de stemte for, siden alliansene ofte oppstår først etter at valgresultatet er gitt.

Dermed kan man oppleve masseinnvandring etter å ha stemt FrP inn i regjering, eller jordbrukskrise som følge av en selvpåført eksplosjon av strømprisene etter å ha stemt på Sp.

Instead, our Constitution, in classical fashion, established a bicameral Congress, an executive president and a supreme court.

Their quite different powers were all checked and balanced by one another.

I tillegg har delstatene stor makt til å utforme sine egne lover så lenge de ikke bryter mot konstitusjonen. Dermed er i prinsippet makten bredere fordelt enn i land hvor avgjørelser tas på bakrom hvor «noen har snakket samme».

Grunnlovsfedrene forsøkte så langt det lot seg gjøre å forhindre at det som de visste ville skje – at makt korrumperer – ville få så små konsekvenser som mulig.

I dagens USA virker det som denne drømmen har forfalt vesentlig. Presset og den økonomiske grådigheten har vokst seg for stor.

Men tross alt har USA bestått i 247 år, til tross for en rekke massive kriser. Borgerkrigen 1861-65 tok livet av 700.000 amerikanere. Depresjonen på 30-tallet sendte sjokkbølger gjennom den amerikanske drømmen. De to verdenskrigene satte også sitt preg på nasjonen, selv om USA i det store og hele kom bedre ut av det enn de fleste andre involverte land.

Selv om slaveriet opphørte allerede i 1865, så forsvant ikke raseskillene før 100 år senere.

Dette skjedde først under kulturkrigene på 60-tallet, som nå kulminerer i en ny revolusjon, som vi gjerne kaller woke.

Også amerikanerne har vedtatt diskriminerende lover som bryter med både Uavhengighetserklæringen og Konstitusjonen, men de siste par årene har U.S. Supreme Court gjort et hederlig forsøk på å rydde opp i dette ved flere oppsiktsvekkende avgjørelser.

Men det grunnleggende i Uavhengighetserklæringen består, selv om ordene mister en del av sin mening siden grensene er åpnet opp på vidt gap, noe som vanner ut verdien av å være amerikansk borger. Borgerrettigheter ignoreres til fordel for menneskerettigheter, som om den franske revolusjonen har satt kloa i den amerikanske.

Allikevel har USA unngått at nazistene tok over makta, slik Tyskland opplevde på 30-tallet. Inntil nyere tid har heller ikke kommunismen utgjort en reell trussel mot USA, men nå ser det selvsagt mørkere ut i så måte.

USA har stort sett klart seg uten langvarig politisk kaos som f.eks. Italia, og har myndighetene har aldri vært utsatt for reelle kuppforsøk etter at borgerkrigen tok slutt. Dog er det mange som stiller spørsmål ved troverdigheten til valgsystemet, som Demokratene fikk endret gjennom press begrunnet hysteriet under pandemien.

Andre forsøker å bygge opp 6. januar til et kuppforsøk, noe som er nokså idiotisk siden kuppmakerne ikke drepte en eneste person, tross alle løgnene som fortsatt florerer regimemedier over hele den vestlige verden.

Så det ser mørkere ut for USA enn på mange tiår, men det hadde vært langt verre hvis Uavhengighetserklæringen ikke var så finurlig og elegant utformet.

So on this Fourth let us cherish the Fourth of July for what it promised—and what it thankfully did not.

For Uavhengighetserklæringen eksisterer fortsatt, og er kanskje stedet hvor frihetselskende amerikanere kan finne håpet til å kjempe videre for å snu den negative utviklingen. Håpet er at moderate amerikanere i begge de to store partiene finner frem til den amerikanske drømmen igjen, og sier nei til det tyranniet som sprer seg i nasjonen.

Da gjenstår bare å gratulere amerikanerne, våre viktigste allierte, med nasjonaldagen!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!