Mathieu Bock-Côté. Foto: Asclepias / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

Den Paris-baserte fransk-canadieren Mathieu Bock-Côté har i de senere årene fremstått som en av de fremste konservative intellektuelle i den fransktalende verden, og hans kommentarer til det som har skjedd i Frankrike den siste uken, er nådeløst treffsikre.

Frankrike er i dag et land hvor det franske er blitt fordrevet fra en rekke utenlandske enklaver, og det vi er vitne til, er et sammenstøt mellom sivilisasjoner i et etno-kulturelt splittet land, sier Bock-Côté i et intervju med Il Giornale.

At dette er blitt fornektet, er langt på vei medienes skyld, mener han.

Il Giornale: Det som skjer i Frankrike, er bevis på at den franske staten befinner seg i en dyp krise. Hvordan endte vi opp i denne situasjonen?

Mathieu Bock-Côté: Alle visste at noe lignende ville skje en dag, men ingen visste når. Mediesystemet har forsøkt å nøytralisere denne økningen i kriminaliteten ved å dele den opp i tusenvis av mindre nyheter, og den som prøvde å betrakte denne kriminaliteten som et tegn på sosial oppløsning, ble anklager for å ta side med høyreekstremister. Bydelene der politiet ikke lenger kan vise seg, har med årene økt i antall. Man har snakket om republikkens tapte territorier. Det ville være riktigere å snakke om utenlandske enklaver i en situasjon av etno-kulturell splittelse der Frankrike gradvis er blitt jaget bort, samtidig som det har fortsatt å betale kolossale sosiale utgifter i håp om å kjøpe seg fred. I dag har vi tatt steget fra gnisninger til eksplosjon.

Forfatteren av bøker med titler som f.eks. «Le Multiculturalisme comme religion politique» (Multikulturalismen som politisk religion) plasserer store deler av ansvaret for elendigheten på den franske venstresiden:

Sammenlignet med 2005 er ikke protestene lenger begrenset til periferiene, de har også kommet til bedre boligstrøk. Hva slags ansvar har det venstrevridde establishment, som i årevis har fornektet problemene med innvandringen, for denne situasjonen?

Det er sant som De sier: De kriminelle i periferiene gjør i dag raid og razziaer i byer som trodde de var festninger, men som oppdager at de er maktesløse. Splittelsen mellom identiteter som masseinnvandringen har skapt, er svært markant mellom de store byene og periferiene som omgir dem. Når det er sagt, er venstresidens ansvar avgjørende. Den har demonisert enhver kritisk refleksjon over masseinnvandringen og satt likhetstegn mellom den og ekstremhøyre eller rasismen. Venstresiden har også omfavnet en offermentalitetens sosiologi som legger integrasjonens fallitt utelukkende på vertssamfunnet, som om dette var gjennomsyret av et diskriminerende system som det ikke er mulig å unnslippe, som forfølger mennesker med innvandringsbakgrunn og tvinger dem til opprør. I dag er venstresiden en indirekte pådriver for opprøret.

Samuel Huntington fikk rett, mener Bock-Côté:

Innvandrerne kjenner seg ikke igjen i den franske og europeiske identiteten. Finnes denne fremdeles, eller er den dømt til å opphøre i årene som kommer?

I de siste årene har det vært moteriktig å latterliggjøre dem som snakket om et sammenstøt mellom sivilisasjoner. Men det er dét som skjer rett fremfor øynene på oss. Med gjentatte innvandringsbølger har en sivilisasjon penetrert en annen og tatt dens plass. Jeg sier ikke at dette skjer bevisst. Men vi er vitner til en historisk omveltning som ledsages av en dyp kollektiv bevisstløshet. Hvis tendensen fortsetter, vil vi mot slutten av dette århundret sannsynligvis sammenligne disse årene med tiden før Romerrikets fall.

Østeuropeerne ser hva de ikke vil bli, fastslår han:

Tror De at det som skjer i Frankrike, kan skje også i andre europeiske land, som Italia, i årene som kommer?

Har vi ikke allerede sett noe lignende i Sverige? Jeg vil si at landene i Øst-Europa ser på det som skjer i Frankrike, med avsky. Det viser hva de ikke ønsker å bli. Dette er mager trøst. Hvordan kan vi løse situasjonen i Frankrike? Hvilke løsninger kan iverksettes?

Bock-Côté hengir seg avslutningsvis til utopienes verden:

I det korte løp må ordenen gjenopprettes. I det lange løp må vi sette sluttstrek for masseinnvandringen, både den legale og den illegale. Og det betyr også at vi må avvikle det som misvisende kalles asylretten, som i praksis er blitt en migrasjonskanal. Til slutt må vi ikke glemme å bryte med den multikulturalistiske ideologien og assimilere innvandringsbefolkningen. Det betyr å rehabilitere en substansiell idé om nasjonal identitet.

And good luck with that.

Det som skjer på stor skala i Frankrike, skjer på liten skala i Norge. Mens Frankrike nå er fucked, har Norge fremdeles en sjanse til ikke å bli det.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.