Verdens hunger for mineraler legger press på FN-organet som forvalter havbunnen. De må enten må regulere raskt eller åpne for utvinning i dypet.
De årelange forhandlingene om å utnytte mineraler på havbunnen har nådd et kritisk punkt. Den internasjonale havbunnsmyndigheten må snart godkjenne søknader om gruvedrift, eller la virksomheten skje uregulert.
Et 30-tall lisenser for letevirksomhet er allerede utstedt. Nå må Den internasjonale havbunnsmyndigheten også ta stilling til søknader om utvinning.
I 2021 leverte Stillehavslandet Nauru en søknad om å la det Canada-baserte gruveselskapet The Metal Company utvinne mineraler på havbunnen.
Søknaden utløste en klausul i FNs havrettskonvensjon som pålegger Den internasjonale havbunnsmyndigheten å ferdigstille reguleringen innen 9. juli i år. Uten FN-reguleringer på plass kan Nauru selv utstede lisenser til gruveselskapet uten overordnede reguleringer.
Det samme gjelder for andre selskaper og andre land. Eksperter sier til nyhetsbyrået AP at FN-reguleringen innen 9. juli er høyst usannsynlig siden prosessen tar mange år å gjennomføre.
Det økende presset på å utnytte mineralressurser fører til økt bekymring over hvilken påvirkning gruvevirksomheten kan ha på økosystemer vi nesten ikke kjenner.
– Vi snakker om en av de mest urørte delene av vår planet. Det er mye som står på spill, sier marinbiolog Diva Amon til AP.
Gruveindustrien argumenterer på sin side at utvinning på de store havdyp både er billigere og har mindre skadevirkningen enn drift på land.
– Vi vil ikke se dammer med avgangsmasser som kollapser, ødeleggelse av kulturminner, rydding av regnskog eller barnearbeid i gruver, het det i en uttalelse fra gruveselskapet UK Seabed Resources.
Et annet velbrukt argument er at utvinning på havbunnen er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og gjøre resten av verden mer uavhengig av Kina på strategiske mineraler.
Dette var ett av argumentene da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for to uker siden bekreftet at regjeringen vil åpne et område på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet.
Det er et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281.200 kvadratkilometer som åpnes. Området ligger utenfor Nordland og opp mot Finnmark.
– Det grønne skiftet trenger mineraler. Alle som besitter mineraler, har et ansvar for å se om vi kan klare å utvinne dette basert på kunnskap, hensyn til miljø og bærekraft, sa Aasland til DN da.
Det norske initiativet ble i hovedsak ikke godt mottatt av miljøbevegelsen som viste til at flere faginstanser som Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er mot å åpne for gruvedrift på havbunnen.
– Norge snakker om å være verdensledende, men de har åpenbart ikke fått med seg den økende motstanden mot denne industrien. Selskaper som er ledende i det grønne skiftet, ber om å stanse denne destruktive industrien. Det samme gjelder folk og regjeringer fra Europa til Stillehavet, kommenterte Louisa Casson som leder Greenpeace-kampanjen mot gruvedrift på havbunnen.
Regjeringen fikk også skryt fra Naturvernforbundet for å ta «flere skritt i riktig retning» med mineralstrategien, blant annet gjennom å legge opp til et helt nytt regime for gruveavfall. Forbundet mener dette sannsynligvis kunne forhindret at prosjektene ved Førdefjorden og Repparfjorden hadde blitt godkjent hvis de skulle søkt i dag.
Selskaper som Google, Samsung og BMW har alle sluttet seg til WWFs oppfordring om ikke å bruke mineraler som er utvunnet fra havbunnen.
Frankrike og Tyskland er blant landene som ber om et forbud mot gruvedrift på havbunnen, i alle fall til miljøforskrifter er på plass. Det er uklart hvor mange land som slutter seg til Norge i ønsket om utvinning.
Gruvedrift på havbunnen innebærer å fjerne mineraldepoter fra bunnen. Det kan skje gjennom å «høste» mineralrike knoller – noduler – som finnes på dyphavsslettene. Utvinning kan også skje ved å ta ut massive forekomster av sulfid-årer, eller å fjerne skorpe av kobolt fra stein.
Nodulene, årene og skorpene inneholder materialer som nikkel, sjeldne jordarter, kobolt og andre mineraler.
Teknologien for å utvinne mineraler fra havbunnen er under utvikling. Enkelte selskaper planlegger å bruke massive pumper for å suge opp metallene.
Andre ser for seg å bruke kunstig intelligens til å lære roboter til å plukke mineraler. En tredje variant er å bruke avansert maskineri i nærheten av undervannsfjell og vulkaner.
Miljøbevegelsen frykter at gruvedrift på havbunnen kan ødelegge økosystemer som knapt er utforsket. I tillegg fryktes utslipp av kjemikalier og drivstoff under gruvedriften. Forskere advarer at tap av biodiversitet synes uunngåelig og potensielt irreversibelt.
– Vi oppdager stadig nye ting, og det er for tidlig å starte utvinning i dypet når vi ikke kjenner påvirkningen på biologien, miljøet eller økosystemet, sier biolog Christopher Kelley til AP.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
