– Folkens, vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn. Foreldre: Vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i, dere foreldre: Dere må ta tak i det!
Dette utbrøt rektor ved en skole i Groruddalen i Oslo da minst tre 10. klassinger nylig nektet å ta henne i hånden og takke for vitnemålet ved skoleavslutningen. Over 80 prosent av skolens elever har innvandrerbakgrunn. Flere av foreldrene som var til stede ved høytideligheten reagerte med ukvemsord overfor den kvinnelige rektoren. Det ble ropt ord som «haram» – hvor det ikke menes navnet på en sunnmørskommune, men et arabisk ord for «forbudt», «urent», «syndig».
Hendelsen har skapt oppstyr etter at den ble filmet og publisert i sosiale medier. En skoleleder som minner elever om norsk folkeskikk, dannelse og høflighet, har fått atskillig og fortjent støtte – men langt fra alle. Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) refser rektoren. Oslos skoleadministrasjon stiller seg heller ikke bak rektor. Antirasistisk Senter, som har årelang praksis i undergraving av norske verdier, stempler det kvinnefiendtlige opptrinnet som rasisme.
Grunnskolen har et lovpålagt krav om å fremme likestilling mellom kjønnene. Hadde det dreid seg om etnisk norske elever som hadde motarbeidet likestilling og undergravd læreres og skolelederes autoritet, ville det blitt ramaskrik. Men når det er muslimer som forulemper slike hensyn, retter reaksjonene seg tvert om mot ofrene som rammes av bristen på folkeskikk og det uttrykkes sympatiserende medynk med de som forgriper seg på norsk væremåte.
Vitnemålsseremonien i Oslo er langt fra enestående, men er enda et uttrykk for at islamiseringen av det norske samfunnet går sin gang. Intolerante minoriteter får anledning til å presse de verdiene som til nå har gjort Norge til et enestående vellykket samfunn. Hva hjelper det å tvinge private bedrifter til å innkvotere kvinner i styret når Oslos myndigheter aksepterer at det av hensyn til minoriteters absurde samfunnssyn er helt greit å nekte å håndhilse på kvinner?
Raddismiljøet i Oslo-ledelsen gjør de hilsevegrende elevene en bjørnetjeneste. Når unge muslimer aktivt stiller seg utenfor samfunnet ved å nekte å tilpasse seg norsk folkeskikk og allmenne omgangsformer, påfører de seg utenforskap. De blir ikke integrert, men det var kanskje heller ikke for å bli integrert at barnas foreldre trengte seg inn i Norge?
Det er illevarslende at den ferske kulturministeren, som også har ansvar for likestilling, opptrer helt bevisstløst. Når hun blir spurt av NRK om ikke folk i Norge bør hilse på hverandre, svarer Lubna Jaffery at «dette er et individuelt valg». Når det unnvikende svaret følges opp med et tilleggsspørsmål om ikke alle bør håndhilse, svarer hun: «Nei, det er ikke kulturministerens jobb å bestemme hva folk skal gjøre i livet sitt».
Det gir grunn til uro når kulturministeren ikke stiller opp for norsk kultur og væremåte og det er urovekkende at likestillingsstatsråden avslår å forsvare konkrete uttrykk for likestilling. Det er grunn til å merke seg at statsråden her klistrer Regjeringen til et antikvarisk kvinnesyn.
For tre år siden var det tre kvinner på et islamsk senter i Oslo som nektet å håndhilse på kronprins Haakon da han var på besøk. Denne gangen var det tre gutter i Groruddalen som hånet norsk væremåte. Dette er de kjente tilfellene. I tillegg kommer den daglige fornedrelsen av norske verdier som muslimer utøver under offentlighetens radardekning.
Det er et gammelt ordtak som oppfordrer folk til «å ta skikken dit de kommer». Det er akkurat det mange islamister ikke gjør. Dermed skapes parallellsamfunn basert på den middelalderske kulturen hvor de har sine røtter.
Norge er i drift. Woke-kultur og identitetspolitikk undergraver fellesskapet. Minoriteters krenkelse av norske fellesverdier møtes med skuldertrekk. Mange politisk forvridde nordmenn bejubler innvandrede mindretalls sabotasje mot folkefellesskapets samfunnsforutsetninger.
Hvis muslimsk ungdom vil være norsk ungdom, må de også kunne hilse på norsk.
Islamiseringen vinner terreng og islamistene møter liten motstand.