Den falske profeten leder tilbedelsen av dyret, fra Burckhardt–Wildt-apokalypsen, The Morgan Library & Museum, New York.

¹⁵ Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. ¹⁶ På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? ¹⁷ Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸ Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. ¹⁹ Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. ²⁰ Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Matteus 7, 15–20

Det er ikke så ofte at dagens tekst taler så direkte inn i vår hverdag som den vi møter i dag. Overalt møter vi politikere eller ulike representanter fra kirken som liker å fremstå som forsvarere av kjærligheten, men som i virkeligheten representerer destruktive krefter. De sier de vil bygge opp, men vi som tilhører en menighet, vet hva deres «kjærlighet» innebærer.

Den 30. juni gikk kirkens preses ut og sa blant annet om bakgrunnen til at han deltar:

Vi vil ha eit samfunn med trygge rom, på alle vis. Ingen skal vere redd for å delta eller vere seg sjølv. Det er både politiet, politikarar og heile samfunnet sitt ansvar for at det vert slik. Difor er det også mitt og ditt ansvar, uansett kva rolle vi har.

Han sier at kirken derfor skal være et trygt rom for alle.

Også Frelsesarmeen følger opp med en plakat om «gjestfrihet, mangfold og inkludering». Utfordringen er at budskapet om gjestfrihet bygger på et ønske om et fravær av diskriminering på grunnlag av homofobi og transofobi, samtidig som det pekes på behovet for trygghet.

Plakat: frelsesarmeen.no

Trygghet? Hvis noen hadde spurt oss for kun få år siden, ville vi ikke forstått kravet og ønsket. Vi ville ikke forstått hva noen mente med trygghet i en slik sammenheng. Hverken på samfunns- eller menighetsnivå. Det er som våre kristne ledere i fullt alvor mener at dersom vi ikke støtter Pride og regnbuebevegelsen, så støtter du terroristene. De selv derimot, de støtter alt det som er godt og det som er verdt å kjempe for. De kjemper nemlig for romslighet, mangfold, toleranse, inkludering og selvfølgelig trygghet.

Liberale ledere er blitt så opptatt av å vise nestekjærlighet og gjestfrihet at de tar avstand fra de som ikke deler deres syn på både skeiv teologi og ideologi. Det vil si at de i jakten på å være gode utsletter seg selv som en levende kirke. Det viktigste er å være gjestfrie, vise romslighet overfor dem som er stolte over seg selv og sin egen synd.

Jeg lurer på hva våre liberale ledere ville sagt til Jesus da Jesus i sitt møte med den rike unge mannen sa at han måtte selge alt, og deretter komme og følge ham. Rikdommen var tydelig en sentral del av den unge mannens identitet. Det er ikke vanskelig å se for seg at han kunne bli  «utrygg» av Jesu ord. Jesus var jo ikke særlig gjestfri da han kom med sitt krav.

Utviklingen i kristne kirker og organisasjoner innebærer at de av oss som ikke deler den nye tids idealer, mister våre menigheter, våre åndelige hjem. Dette er langt mer alvorlig enn mange forstår.

Samfunnet vi har i dag, ville ikke vært mulig uten menighetene. Menighetene var der menneskene ble sosialisert sammen til et større vi. Troen ble formidlet og overlevert til nye generasjoner. Kjærligheten til Gud stod i sentrum, ikke vår egen stolthet, og det å holde hans bud ble gjort i takknemlighet. Dype vennskap ble etablert og generasjonskløfter forsvant. Et barn i en menighet lærer å kjenne langt flere eldre enn sine egne besteforeldre, de vokser opp i en gruppe der alle er like innenfor Gud, uansett kjønn, alder eller sosial rang. Ingen er mer frelst enn andre, det er en kultur av ydmykhet som dyrkes fram, ikke den stoltheten vi ser i en Pride-parade.

Det er slike menigheter som trues av den liberale tsunamien vi utsettes for. På samme måte som nasjonen trues av den liberale politikken til våre politiske ledere, trues kirken av sine liberale og naive ledere. Det er de samme prosessene vi ser begge steder. Negative avvik får ingen reaksjon. De liberale kan gjøre nøyaktig hva de vil, de har jo så gode intensjoner, mens de av oss som reagerer, får ansvaret for at det ikke finnes trygge rom. Rom hvor det er fravær av kritikk, opposisjon og selvstendig tenkning. Og alt tyder på at liberale ledere vet hva kravet om trygge rom innebærer, det underminerer både politisk frihet og troen.

Som ulver i saueham gir liberale ledere uttrykk for omsorg og nestekjærlighet, men det er oss de er ute etter. De tåler ikke at noen våger å si til dem hva de egentlig er. De ønsker å forføre de uskyldige uten innblanding fra brysomme opposisjonelle.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!