Linderud skole i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB.

Høflighet og god norsk folkeskikk er legitime krav til norske skoleelever. Men de gjelder kun en av partene i den nå så famøse «håndhilsesaken». Den oppsto på Linderud skole i Groruddalen da vitnemålene for en 10. klasse ble utdelt av rektor. «Haram»-ropene gjallet mot skolens rektor Anne Merete Laache da hun sa tydelig fra – til en elev som nektet å håndhilse som takk for sitt vitnemål.

Minst tre nektet å håndhilse

I alt var det minst tre av 10.-klassingene som ikke hadde ønsket å ta rektor i hånden under den høytidelige overrekkelsen av vitnemålene.

Den islamistiske markeringen mot elevenes fremste foresatte på skolen provoserte henne. Rektor fant å måtte si fra til elevene og til deres fremmøtte foreldre: «Folkens, vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn!»

En høflig norsk handling var «haram»

I Norge er det høflig handling å håndhilse når man takker rektor og lærere for utstedt vitnemål. Det er gammel lærdom, som ikke skal dras ned i sølen gjennom «haram»-rop og andre fordømmende utsagn.

Derfor er det fullt forståelig at rektor grep fatt i vedkommende med begge hender, mens hun markerte at foreldre og elever skal jobbe med norske kvinner. «Dette må dere ta tak i», formante rektor Laache.

Ingen voldshandling

Hverken video på sosiale medier eller senere medieomtaler har påstått at rektor Laache gjorde noe galt. Hun slo ikke gutten som reaksjon på hans dårlige oppførsel. Og han kunne gå hjem med uplettet vitnemål.

Så har enkelte kommentatorer, som Hazneen Khan-Østrem i Aftenposten, funnet det opportunt å reise tvil: «Hvorfor akkurat den manglende håndhilsingen fikk begeret til å renne over for rektoren, vet man heller ikke», skriver hun.

Aftenposten ofret en helside 29. juni – på hennes beskrivelse av hendelsen, som hun kaller «Kulturkrig med bismak». Hun etterlyser dialog og harmoni, «som i størst mulig grad trumfer konfrontasjoner og misforståelser».

Khan-Østrem om «dialog og harmoni»

Dialog og harmoni? Jomen sa jeg smør, Khan-Østrem:

Alle som har fullført norsk barne- og ungdomsskole eller fortidens folkeskole, vet nøyaktig hva som kreves i en harmonisk og høytidelig seremoni som utdelingen av vitnemål etter endt skolegang.

Alle vet det. Muligens med unntak av Nazneen Khan-Østrem. Det er intet «must» å bryte alminnelig folkeskikk midt i høytiden. 
Det er ikke noe «must» å gjøre det ved arrogant og direkte frekt å slå hånden av en rektor som øyeblikket før har gitt deg dine eksamenspapirer, og som forventer at du håndhilser tilbake. Slik hilsen har hørt med til høytiden på alle skoler i Norge – til alle tider.

Slik hilsen er ikke «haram».

Mediene en «selvrettferdig mobb»

Men Khan-Østrem går lenger. Hun klandrer medier i det offentlige ordskiftet for å ha «blåst hendelsen ut av alle proporsjoner», og omtaler observatører utenfor skolen som en «selvrettferdig mobb».

Intet mindre.

De medier som fortsatt holder tilbake informasjon om oppfølgende brev og samtaler i saken, omtales som «mobb». Aftenposten, for sin del, unnlot før helgen å oppgi navn på i alt 19 av de ansatte på Linderud skole, en gruppe som har skrevet brev til Utdanningsetaten i Oslo. I brevet, som ble sendt torsdag, ble det uttrykt sterk misnøye med rektors ledelse ved Linderud skole.»

Det er hennes lederstil mer generelt som her kritiseres. 
De 19 protesterer på rektors «holdninger, til elever, foresatte og ansatte ved skolen». – Hendelsen var ikke enestående, skriver de 19 personene.

Hvem er brevskriverne på Linderud skole?

Så melder spørsmålet seg: HVEM er de nitten personene? Aftenposten skriver at brevet til Utdanningsetaten var undertegnet av lærere, miljøarbeidere og andre ansatte ved skolen. Men avisen finner det altså ikke på sin plass å oppgi navn på brevskriverne, til tross for at brevet fra dem må oppfattes som et utilslørt angrep på en rektor som forlanger folkeskikk i skolen, men som senere har beklaget sin egen oppførsel i et brev til foreldrene.

Hva er grunnen til at de 19 brevskriverne skal skjermes på denne måten?

De er vel voksne nok til å stå frem med navn?

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.