Oljeplattformen «West Orion» utenfor Walvis Bay i Namibia. Foto: Olga Ernst & Hp.Baumeler / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Den senere tidens nyheter fra olje­bransjen verden rundt viser klart at den fremdeles satser tungt på utvinning av olje, og at det ikke er noe «grønt skifte» rett rundt hjørnet.

Det viser en analyse Il Fatto Quotidiano har gjort av det blant andre Exxon, Shell, BP, ENI og Total­Energies har foretatt seg de siste månedene.

BP

Den 7. februar meldte BBC at den britiske energikolossen BP redimensjonerer ambisjonene om å redusere utslippene av klimagasser fra olje- og gassproduksjon, etter tidligere å ha tatt sikte på 35–40 prosents reduksjon innen 2030.

BP-sjef Bernard Looney hadde allerede varmet opp ved å fastslå at det ikke er mulig å produsere energi som både er sikker, billig og «klimavennlig». Man må ofre én – og gjett hvilken verden velger.

Det nye kuttmålet skulle angivelig være 20–30 prosent, men BP understreket samtidig at det fortsatt ville bli behov for å investere i olje og gass. Kursen på BP-aksjene bykset 17 prosent i været etter nyheten.

Exxon

Den 18. mai kunne Bloomberg melde at Exxon anser målet om null globale nettoutslipp av klimagasser innen 2050 som «høyst usannsynlig» og «med liten forbindelse til virkeligheten».

Begrunnelsen fra det Texas-baserte selskapet er interessant: «Det er svært usannsynlig at samfunnet ville akseptere den forverringen i global levestandard som kreves» for nullutslipp.

Exxon gjør likevel gode miner til slett klimaspill. Man sier én ting, og gjør en helt annen:

Exxon has a net zero “ambition” by 2050 but is investing heavily in new projects — both fossil fuels and low carbon — that it believes will provide the flexibility to respond to multiple energy transition scenarios.

Lysten til å avvikle pågående olje- og gassprosjekter er heller ikke påfallende stor:

Exxon urged shareholders to reject a resolution, backed by Glass Lewis, that the company should produce a report at its annual meeting on May 31 on the cost of shutting oil and gas operations that no longer are needed.

Shell

Den 14. juni, snaut fire uker senere, kunngjorde det britiske energiselskapet Shell at det dropper planene om å kutte oljeproduksjonen i tiden frem til 2030.

I tiden frem til 2035 skal Shell, som altså har fulgt BPs eksempel, investere 40 milliarder dollar i olje og gass. Hvordan det rimer med at selskapet har visjoner om kutt etter 2030, kan jo enhver gjøre seg tanker om.

ENI

Den 23. juni opplyste E 24 at Vår Energi og ENI kjøpte hver sin del av Neptune Energy: Det norske selskapet kjøpte den norske delen, mens det italienske kjøpte opp Neptunes virksomhet i resten av verden – herunder land i Asia og Afrika.

ENIs toppsjef Claudio Scalzi uttalte i den forbindelse at selskapet satser på økt gassproduksjon verden overfor fordi gass er en viktig energikilde i det som skal være en «overgangsfase» på vei mot nullutslippssamfunnet, men faktum er at ENI med denne investeringen også skaffer seg mange flere oljefelter.

Total­Energies

Namibia har etterhvert fått en blomstrende olje- og gassbransje, der det også dukker opp nye utvinnbare felt.

I forrige uke meldte Upstream at Total­Energies skal utvinne olje fra et kjempestort nytt felt i havet utenfor det afrikanske landet.

Verden fortsetter å bruke olje

Så hva slags tegning er det vi kan lese ut av disse fem eksemplene?

OPEC forventer 23 prosents vekst i verdens etterspørsel etter olje i tiden frem mot 2045, skriver Il Fatto Quotidiano. De kjempemessige investeringsfondene BlackRock og Vanguard planlegger ikke å redusere investeringene i olje og gass, skriver den italienske avisen.

Europa reduserer sine CO₂-utslipp, men det er «en dråpe i havet», kommenterer Carlo Scarpa, som er økonomiprofessor ved universitetet i Brescia.

Vår verdensdel ofrer sin velstand i en uunngåelig forgjeves kamp for lavere globale utslipp, men resten av verden, som fortsetter å bruke olje, kunne ikke bry seg mindre – i den grad den ikke jubler vilt over hvor kørka dumme europeerne er.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!