Kolleger av rektoren ved Linderud skole har rapportert henne inn for Oslos utdanningsetat. Er det dette man kaller gode kolleger?
VG har valgt en interessant vinkling i sin ingress:
«En video av en rektor som insisterer på å håndhilse på en elev har gått viralt. Nå har flere ansatte sendt inn et varsel mot rektoren.»
VG mener altså at konflikten oppstod fordi en rektor «insisterte på å håndhilse». Dét var problemet.
Underforstått var det elevens rett å nekte. Den rasistiske rektoren respekterte ikke dette, men presset seg frekt på.
Artikkelen er skrevet av VG-journalisten Xueqi Pang. Jeg kommenterte i fjor en artikkel hvor hun hadde intervjuet fire «nordmenn» med innvandrerbakgrunn som alle tar avstand fra det norske: NRK og VG heier på «nordmenn» som vil rive fellesskapet i småbiter.
De ønsker overhodet ikke å være norske:
De kan velge mellom en norsk identitet og en flerkulturell identitet – og de er «veldig modige» som velger sistnevnte, sa Xueqi Pang til Fredrik Solvang på NRK Debatten tirsdag.
At den høyt besungne «flerkulturen» rent faktisk blir monokultur når man forkaster det norske, overses glatt av statskanalen.
En av dem Pang har intervjuet, er Edin Bešić. Han er født i Norge av to bosniske foreldre. For Bešić er det helt utenkelig å gifte seg med en norsk kvinne:
– Med tanke på mine meninger og tanker hadde jeg ikke klart å bo med en norsk dame. Du kan spørre de fleste bosniske gutter og jenter. Jeg er ikke den eneste.
– Hvorfor ikke?
– Jeg kan sikkert ha norsk kjæreste, men ikke norsk kone.
– «Norsk dame», hva er det?
– Jeg har bestemt meg. Jeg har ikke lyst på norsk dame, både på grunn av språket, religion, kultur og meninger, men også fordi familien ikke ville ha akseptert det. De er også veldig opptatt av at jeg skal ha en bosnisk dame. Det er litt press utenfra.
– Utelukker du da alle andre folkegrupper?
– Mhm. Jeg er bosnier. Jeg kan godt ha en tyrkisk eller marokkansk kjæreste, men da må hun være muslim og lære seg bosnisk.
Mannen bak disse utsagnene mener kuriøst nok at det er mye rasisme i Norge. Blant nordmenn, selvsagt:
– Folk er veldig fordomsfulle. Nordmenn sier at de ikke er rasister og «godtar alle», men vi har veldig mye skjult rasisme i Norge, hevder han.
Den som trodde at Pang fra VG ville konfrontere ham med hans egen rasisme, må tro om igjen.
Når en bosnier forkaster det norske, hvor blir det da av flerkulturen? Den fordamper, og vi står igjen med monokultur, en rekke monokulturer som svever rundt i sine egne univers. Et fragmentert samfunn som sakte men sikkert tærer i stykker nasjonens sammenhengskraft.
I artikkelen Tja, vi elsker fremstilte Pang og VG Edin Bešić og de tre andre som modige og sterke unge som har gjort beundringsverdige, selvstendige valg når de avviser at de er norske, selv om de er født her.
Og hvis man som født og bosatt i Norge kan velge bort det norske, ja da er det vel bare rett og rimelig å ta avstand fra norske skikker?
Det går en klar linje mellom Pangs artikkel fra februar i fjor til den holdningen som skinner gjennom i artikkelen hun skrev torsdag.
Norges nye statsråd for kultur, Lubna Jaffery, slo onsdag et slag for kulturrelativisme. Det finnes jo så «mange andre måter å vise respekt på», som hun sa til NRK.
På generelt grunnlag, bør man hilse på hverandre i Norge?
– Det er et individuelt valg, svarer Jaffery.
Det jobbes jevnt og trutt med å svekke samfunnets sammenhengskraft.
Alt lykkes for denne regjeringen.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!