Storbritannias Royal Air Force (RAF) brøt loven da de diskriminerte hvite menn for å nå sine mål om «mangfold». «Ubrukelige hvite mannlige piloter» var uønsket.

Dette er ikke en helt ny sak, men det ble kjent for Document først i dag.

Tidligere RAF-offiserer skal ha uttalt at det å utestenge «ubrukelige hvite mannlige piloter» ikke brøt loven. Men affirmative action er under angrep, både i USA og i Storbritannia.

Tydeligvis går det en grense som åpenbart er passert for lenge siden. Ledende toppoffiserer som har fokusert på mangfold fremfor evner presset motstemmer mot urettferdigheten fra sine stillinger, skriver National Pulse.

Militære ledere beordret sine undersåtter å fokusere på hudfarge og kjønn i stedet for kvalitet. Hvordan man kan vinne en krig på denne måten er uvisst, men så lenge nøkkelord som mangfold og bærekraft nevnes, så trodde woke-offiserene at de kunne gjøre akkurat som de ville for å vinne godhetspoeng.

Air Vice Marshal Maria Byford, following Air Chief Marshal Sir Mike Wigston, ordered Group Captain Lizzy Nicholl, then head of RAF recruitment, to prioritize women and ethnic minorities over more qualified white applicants. Nicholl objected that the instruction was unlawful, ultimately forcing her from her job, and a non-statutory inquiry has now conceded that she was right.

Air Chief Marshal Sir Michael Wigston er en tidligere senioroffiser i RAF, som fungerte som sjef for luftstaben fra 26. juli 2019 til 2. juni 2023. Han nekter for at noen lover er brutt.

Han innrømmer  at rapporten er «ubehagelig lesning», men nekter for at hvite rekrutter til flyvåpenet skal ha blitt ulovlig behandlet. Han sier at ingen bør få sparken på grunn av «individuelle feil» som er begått. De individene som Wigston påstår har gjort feil, som inkluderer ham selv, skal ikke oppleve noen konsekvenser av sine handlinger.

Man kan ikke unngå å stille spørsmålet: Hva hadde skjedd hvis det ble kjent at en brite med pakistansk eller afrikansk bakgrunn ble diskvalifisert for sin livs drøm om å f.eks. bli jagerflyger – ikke på grunn av manglende kvalifikasjoner, men på grunn av sin hudfarge?

Å diskriminere rekrutter eller andre jobbsøkere på grunn av hudfarge eller etnisitet bryter mot britisk lov. Men det trikses med lovene, som ikke respekteres av en woke-marinert militær elite, men som derimot manipuleres på alle mulige måter.

 So-called “positive action” provisions in the relevant equality laws do allow employers to, for example, make certain training courses and internships – including paid internships – available only to certain groups, and allow employers to select one candidate over another to increase “representation” if they are equally qualified.

Ekstra opplæring gir fordeler til alle som ikke havner i søppeldunken som hvite, heteroseksuelle menn, også kjent som deplorables, de foraktelige. Også britisk politi har drevet lignende rasistiske opptaksprøver, hvor det å være hvit i huden reduserer muligheten for å få en jobb og bidra til å forsørge en eventuell ennå mer foraktelig kjernefamilie.

The RAF bent even these rather loose rules past breaking point in its anti-white discrimination, like Cheshire Police force before them.

Churchill sa etter RAF-pilotenes vanvittige innsats under Battle of Britain:

«Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few.»

Dette kan nå snus på hodet: Aldri før har så mange hatt så mye å anklage så få for.

Videre sa Churchill om det samme temaet, RAFs heltemodige innsats mot tyske bombe- og jagerfly over britisk jord:

«Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»

Men også her må man i dag omformulere ordene til Churchill. For den vestlige sivilisasjonen stormer mot avgrunnen på alle felter, og heltene glimrer med sitt fravær.

Så det vi opplever nå, er ikke the end of the beginning, men the beginning of the end.

PS: I min tid på Værnes under opptaksflygingen til Luftforsvarets Flygeskole i 1992 var det 25 kandidater av ca. 1000 søkere som kom gjennom nåløyet til opptaksflygingen. Det var ingen spesiell prestasjon, siden mesteparten av opptaksprøvene dreide seg om genetiske gaver.

Men det var en mangfoldig gjeng fra Tromsø, Trøndelag, Vestlandet, røykfylte bergsprekker i Sogn, en fra Gudbrandsdalen og noen tullinger fra Oslo-området som ble samlet på Værnes. Helt uten «positiv diskriminering».

Alle var etnisk norske, uten at noen av oss tenkte på dette ett eneste sekund. Ingen av oss hadde brydd oss om hudfarge hvis en eller annen med innvandrerbakgrunn hadde kvalifisert seg i ærlig konkurranse.

Noe er tapt på veien de siste 30 år.

Les også:

Når krigshelter blir redusert til rasister: Colditz og angrepet på historien

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!