Document ble torsdag 22. juni dømt for å ha brutt god presseskikk på to punkter i henhold til Vær Varsom-plakaten (VVP) i PFU-sak 057/23. Bakgrunnen for klagen var en artikkel der vi hadde oppgitt fornavnene på de siktede i en voldssak.

PFU valgte å innvilge anonymitet i denne klagesaken, og saken ble således behandlet i lukket møte.

Det var flere punkter i VVP som Document ble anklaget for å ha brutt, men Pressens Faglige Utvalg fant at Document kun hadde brutt god presseskikk på to punkter: Delvis identifisering av siktede (punkt 4.7) samt kommentarfeltet som ikke holdt «presseetisk standard» (punkt 4.17).

Det er betegnende at PFU har listet følgende søkerstikkord i denne saken med flere områder hvor Document fikk medhold av PFU:

Søkerstikkord: forhåndsdømming, hensyn til pårørende, identifisering, redigering av kommentarfelt, respekt for egenart

Identifiseringen besto av at vi hadde oppgitt fornavnet og første bokstav i etternavnet samt alder. Dette er ikke nok til at vanlige folk kan google seg frem til de siktedes identitet. Men det er ikke slik PFU fastsetter identifisering. I stedet viser PFU til at fornavn og alder «bidrar etter utvalgets syn til å identifisere de siktede for en videre krets»:

PFU minner om at VVP 4.7 presiserer at det skal vises særlig varsomhet ved omtale av saker som er i et tidlig stadium. Likeledes skal mediene utvise varsomhet i saker som gjelder unge lovovertredere. Bruk av fornavn og alder bidrar etter utvalgets syn til å identifisere de siktede for en videre krets, og finner at det i denne konkrete saken ikke var berettiget.

Med andre ord måtte man altså allerede kjenne til den siktedes identitet for å kunne identifisere ham.

Dette er det vanskelig å unngå. Det er alltid noen som kjenner noen. Selv Oslo er en liten by i så måte, og innenfor de ulike miljøene vet selvsagt alle hvem alle er.

Det neste punktet Document ble dømt for, er dere lesere. PFU legger listen høyere for leserkommentarer enn hva loven gjør. Ifølge dem er det ikke nok å holde seg innenfor loven når man vil kommentere voldelig knivstikking, man må selv stå for presseetisk standard. Eventuelt må man akseptere at vi som nettavis skal bli pålagt å slette helt kurante kommentarer som man kunne sagt i en hvilken som helst familiemiddag.

Kommentarene som ikke ble godkjent i henhold til den presseetiske standarden, ble aldri spesifisert for oss av PFU. Vi skal selv måtte gjette oss til hvor grensen går. Og den grensen er som sagt ikke fastlagt av noen norsk lov. Dermed pålegges Document å gjette seg til hva PFU mener er «stigmatiserende begreper» og «rammende karakteristikker» når en gjeng har knivstukket en uskyldig person.

Denne innsnevringen av lovlige ytringer er en uheldig utvikling. I vårt tilsvar skrev vi da også til PFU:

Med utgangspunkt i VVP paragraf 4.3, viser vi til Salto-Rapporten – risiko- og livssammenheng for unge kriminelle i Oslo (om ungdommer som har begått gjentatt og alvorlig kriminalitet i Oslo politidistrikt) som politiet fremla i februar 2022 (vedlagt). Her skriver politiet at mer enn tre fjerdedeler av ungdom med gjentatt kriminalitet hadde innvandrerbakgrunn. Bakgrunn fra Afrika og Asia ble spesielt fremhevet av politiet (våre fremhevelser på skjermdumpene er i rødt).

«Å være ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo var blant bakgrunnsfaktorene som ser ut til å gi en ekstra risiko for gjentatt kriminalitet. I utvalget av 341 unge med gjentatt kriminalitet var 70 % født i Norge og 83 % hadde norsk statsborgerskap. Hele 77 % (262) hadde innvandrerbakgrunn ved at de selv hadde innvandret eller, oftere, var barn av innvandrere.»

«For de 147 aktive ungdommene med gjentatt kriminalitet i kun ett kalenderår var andelen 65 %, mens den var 86 % for de 194 særdeles aktive over flere år. Når andelen ungdommer med innvandrerbakgrunn var betydelig høyere blant de særdeles aktive, gir det en indikasjon på at innvandringsbakgrunn er en faktor av betydning for utviklingen av gjentatt kriminalitet blant unge.»

«Av de 262 unge kriminelle med innvandrerbakgrunn hadde halvparten røtter i et afrikansk land, og en tredjedel i et land i Asia (inkl. Tyrkia)»

Politiet spesifiserer med tall at blant de særdeles aktive lovbryterne så har 86 prosent innvandrerbakgrunn.

Disse tallene for Oslos mindreårige kriminelle er kalde fakta fra politiet. At fakta kan virke stigmatiserende for mennesker som identifiserer seg med samme miljø eller etnisk bakgrunn/religion, er ikke vår redaksjons ansvar. Mens norske familier normalt tar avstand fra sitt kriminelle familiemedlem, så er det ikke slik i andre kulturer hvor familien vanligvis kommer først og det norske samfunnet sist.

Vi mener at det ikke er brudd på VVP paragraf 4.3 å omtale de tiltalte på samme generiske måte som politiet, all den tid vi ikke har identifisert personene med fullt navn. For de som kjenner de tiltalte personlig, så kommer tiltalen neppe som noen stor overraskelse.

Document.no har et oppegående kommentarfelt med lesere som har lest mange av våre artikler om unge kriminelle i Oslo med innvandringsbakgrunn. De besitter dermed et korrekt inntrykk av virkeligheten, og deres kommentarer gjenspeiler denne kunnskapen og ikke minst frustrasjonen ved å se at voldskriminaliteten er blitt hyppigere og råere.

Av og til benyttes sarkasme i kommentarfeltet, og andre ganger gis det uttrykk for at de kriminelle ikke burde få bo i Norge. Dette kan selvsagt skrives på mer eller mindre elegante måter, men det må tas hensyn til at alle bør få gi uttrykk for sin mening på sin måte – innenfor lovverket. Og det er også lovlig å uttrykke sin misnøye med norsk rettsvesen (…). Vi kan ikke se at noen av disse kommentarene bryter med norsk lov og avviser derfor også den utvidede klagen.

Det er forstemmende at kommentarfeltet underlegges strengere regler enn norsk lov. Det er vanskelig å debattere et stort og økende samfunnsproblem hvis vi ikke kan sette ord på realitetene. Det gikk ikke så bra for Sverige, og nå skal vi tvinges til å følge i samme spor. Endatil av pressens eget organ som skal sette standard for opplysning av folket.

En deprimerende utvikling.

Vi i Document setter ytringsfriheten høyt og er blant de siste avisene som fremdeles har et kommentarfelt. Det skal være Document som selv setter standard for eget kommentarfelt så lenge det er innenfor loven – ikke PFU.

Vi kommer ikke til å bøye oss eller gi oss. Du må støtte oss!