Rapporten om de nye nordiske ernæringsrådene ble nylig presentert i Reykjavik.
En av dem som var involvert i arbeidet med grunnlagsartikkelen om mat og miljømessig bærekraft i et nordisk perspektiv, Audun Korsæth, som er divisjonsdirektør ved Nibio, trakk seg, da han mente at de nye kostrådene er basert på tvilsomme metoder og mangel på kunnskap.
«Jeg valgte å trekke meg et stykke ut i prosessen, siden jeg ikke mente det var mulig å få artikkelen opp på et vitenskapelig nivå som jeg kunne stå inne for», skriver Korsæth i Forskning.no.
Divisjonsdirektøren mener at NNR-komiteen i praksis definerte miljømessig bærekraft til nesten utelukkende å handle om klimagassutslipp, og kun brukte eldre, globale utslippstall, med henholdsvis dobbelt og fire ganger så høye klimagassutslipp per kilo for storfe- og svinekjøtt som det studier av norsk produksjon har vist.
«En bærekrafts-vurdering som ikke inkluderer sosial og økonomisk bærekraft, blir veldig snever. En helhetlig analyse gjøres ikke sekvensielt, men samlet i full bredde», skriver Korsæth.
Katolsk prest: – Nytelsen av en frisk pils i solen trumfer alt av kostråd
Han mener videre at en gjennomgang av alle høringsinnspillene, med påfølgende revisjon av artikler og deretter oppdatering av selve rapporten – i løpet av kun syv dager –, tilsier at dette neppe kan ha vært en grundig prosess.
«Kort oppsummert var metoden som ble brukt tvilsom, og datagrunnlaget særdeles smalt», skriver Korsæth, som legger til at «bare negative effekter av drøvtyggerproduksjonene ble trukket fram, mens positive effekter som lite erosjon, lite bruk og tap av sprøytemidler, positiv effekt på biologisk mangfold (slått og beite) og større karbonbinding i jorda enn i systemer dominert av matvekster ble utelatt».
Også en merittert svensk forsker trakk seg fra arbeidet med denne artikkelen, med omtrent samme begrunnelse.
Den svenske regjeringen valgte å droppe bærekraft som grunnlag for sine kostholdsråd.
«Det kan være mange gode grunner for Norge til å gjøre som Sverige. Våre naturgitte betingelser med store utmarksressurser og om lag 50 prosent av jordbruksarealet som kun egner seg til grasproduksjon, peker enda tydeligere mot drøvtyggernes viktige rolle i det norske matsystemet enn i det svenske», avslutter divisjonsdirektøren.
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.