Seksuell trakassering – hva innebærer det? Til tross for streng sensur pågår nå debatten for fullt i Kina og har pustet nytt liv i metoo-bevegelsen.

Den kraftige nettdebatten i Kina kommer i kjølvannet av en rekke påstander mot den innflytelsesrike kulturprofilen Shi Hang. Dermed har også interessen for landets metoo-bevegelse økt igjen etter at den lenge har vært holdt nede av Kinas omfattende sensur og motarbeidelse av feministiske aktivister, skriver nyhetskanalen CNN.

I det strengt sterkt konservative og sensurkontrollerte samfunnet har det vært svært liten plass for aktivister å mobilisere eller gjennomføre protester og demonstrasjoner. Feministiske ytringer og metoo-bevegelsen har hatt en viss plass på internett, men også her har sensuren de siste årene blitt strammet til. Flere fremtredende feministiske aktivister er blitt utestengt fra sosiale medier. Noen har blitt arrestert, på linje med personer involvert i andre grasrotbevegelser.

Men nå har nye anklager fra et titalls unge kvinner mot Shi for seksuell trakassering ført til ny, økt oppmerksomhet. Kvinnene har beskrevet hendelser som skal ha pågått i over et tiår. Den innflytelsesrike mediepersonligheten avviser beskyldningene, ifølge CNN.

– Jeg har aldri gjort noe mot en kvinnes vilje, og jeg har heller ikke brukt min såkalte mektige posisjon til å krenke noen, skrev Shi nylig på kinesiske Twitter, Weibo, der han har rundt tre millioner følgere.

Men anklagene mot ham har ikke avtatt, og skandalen har altså pustet nytt liv i metoo-bevegelsen i sosiale medier og ført til diskusjoner om seksuell trakassering, spesielt om de vanskelige gråsonene.

De som forsvarer Shi Hang, mener at han er anklaget kun for å flørte. Andre mener at den manglende likestillingen mellom kjønnene har skapt aksept for seksuell trakassering mot kvinner.

– Som en representant for den gruppen med mest makt, tror Shi Hang fortsatt at han kan være den som definerer hva som er «passende,» og hva som utgjør seksuell trakassering. Dette er et maktmenneskes konvensjonelle tenkning, sier fem av kvinnene som har framført anklagene mot ham, i en uttalelse meldt av statlige medier.

Mange kinesiske feminister og kvinnerettighetsgrupper har de siste årene blitt utestengt fra sosiale medier i landet. I 2021 fortalte den kinesiske aktivisten Liang Xiaowen, som bor i New York, at hun også var blitt utestengt.

– Vi er kollektivt blitt brakt til taushet av en internettaksjon som har rammet oss som en tsunami. Den offentlige sfæren vi hadde klart å bygge opp på nettet, er blitt nådeløst kvalt, sa hun den gang.

Den fremtredende feministprofilen Zhou «Xianzi» Xiaoxuan, som er blitt sett på som en ledende stemme for Kinas metoo-bevegelse, har myndighetene også stoppet munnen på. Etter at hun i 2018 anklaget en programleder på statlig fjernsyn for seksuell trakassering, ble hun utestengt fra sosiale medier og rettssaken hennes henlagt.

Noen aktivister klarer likevel å gjøre sin stemme hørt gjennom sosiale medier. Ris- og kanin-emojien, som uttales «mi tu» på kinesisk, er blitt en kode for metoo.

Feministen Dai An fra den sørvestlige byen Chengdu, forteller at kinesiske kvinner har blitt mer villige til å si ifra.

– Kvinner vil ikke være stille lenger, og de vil ikke tolerere at menn bruker sex som et utløp for å vise fram sin makt, uttaler hun til CNN.

Myndighetene reagerer av og til mot anklager om seksuelle overgrep, men reaksjonene virker ganske vilkårlige. En professor ved et større universitet ble suspendert, og den canadisk-kinesiske rapartisten og skuespilleren Kris Wuer ble i fjor dømt til 13 års fengsel for voldtekt.

Du Meizhu, en 19 år gammel kinesisk kvinne, la ut et innlegg på Weibo-kontoen sin 8. juli 2021 der hun anklaget Kris Wu for å ha voldtatt henne og mer enn 30 andre unge kvinner og jenter. 25. november 2022 ble Wu dømt for blant annet å ha voldtatt tre «fulle» jenter hjemme hos seg.

Hillevi Pårup, analytiker ved Nasjonalt kunnskapssenter om Kina ved det svenske utenrikspolitiske instituttet, mener at kinesiske myndigheter stadig oppfatter feministiske ytringer som en trussel mot stabiliteten i samfunnet, og at de prøver å stilne dem i den grad det er mulig.

– De er svært opptatt av å opprettholde det harmoniske samfunnet og også den sosiale stabiliteten som er bygget på den store, generelle taushetskulturen. Det er viktig å ikke kritisere partiet eller samfunnsordenen, understreker Pårup.

Han sier at noen ganger får diskusjonen fortsette delvis.

– Men da opplever jeg at statlige medier er ganske flinke til å styre samtalen slik at den ikke blir til en bredere diskusjon om maktmisbruk. Det kan jo bli ganske problematisk for den kinesiske staten, sier Pårup.