Homolobbyens profilbilde på Facebook.

De sveitsiske forskerne Alex Bertrams og Ann Krispenz ved Universitetet i Bern har publisert en studie i tiddskriftet Current Psychology. Der avslører de det mange av oss har sett med egne øyne i flere år: En del av aktivistene på venstresiden er motivert av å tilfredsstille sitt eget ego, og bruker den nye, woke venstresidens kjernesaker som rasisme og kjønnsideologi for å fremheve seg selv, og tyr til metoder som sensur og andre antidemokratiske virkemidler for å fremme sin sak. Disse finner vi også i Norge.

Document dekket nyheten her. 

«Studien viser at venstreorienterte aktivister ikke alltid er motivert av idealisme eller forpliktelse til sosial rettferdighet. Dette var en stor overraskelse for oss fordi folk fra ytre venstre sier de gjør det for de svake, for rettferdighet og så videre», uttaler Alex Bertrams i et intervju med Berlingske. «Men det stemmer ikke alltid hvis man ser på det tallene viser her. Mange gjør det først og fremst for sin egen skyld.»

Dette kommer kanskje som en overraskelse på enkelte akademikere, men på oss som har deltatt i debatt, enten i kommentarfelt på Facebook og Twitter eller gjennom kronikker og artikler i media, er ikke resultatet uventet. I kjølvannet av den utbredte offermentaliteten som gjennomsyrer offentligheten, med endeløse fortellinger om «hverdagsrasisme» og påstått diskriminering, enten det handler om kjønnsidentitet, hudfarge, kroppsstørrelse eller andre interseksjonelle kategorier, dukker det stadig opp flere yrkesmuligheter for dem som ønsker å ta del i den stadig voksende mangfoldsindustrien.

Antidemokratiske holdninger

Selv om det handler om samfunnsstrukturer og gruppeidentitet, er det individene som setter seg selv i sentrum, som ender opp med å få oppmerksomheten. Men det er ikke det mest bekymringsfulle. Det som bør bekymre oss kanskje aller mest, er hangen de har til å ville stilne sine kritikere.

Ekstremisme på venstresiden er særlig forbundet med støtte til det Krispenz kaller progressive moralske verdier, det vi andre kaller «woke» eller «critical social justice» (kritisk sosial rettferdighet), slik dr. James Lindsay, som har drevet utstrakt arbeid med fenomenet, beskriver det. Hånd i hånd med disse verdiene finner vi antidemokratiske holdninger som støtte til sensur og undertrykkelse av ytringsfriheten, og tilmed vold overfor meningsmotstandere for å oppnå egne politiske mål, ifølge studien.

Man trenger ikke lete lenge før man finner dagsaktuelle eksempler. Hos en gruppe for LHBTQ-personer på Facebook kalt «Homolobbyen» ble det denne uken delt et innlegg fra en privatperson som er Pride-kritiker. Hos Homolobbyen ble innlegget selvsagt sablet ned. Men det som slo meg, var mangelen på saklig kritikk av innlegget, som muligens var noe ubehøvlet og overdrevet og fint kunne kritiseres på normalt vis. Isteden var kommentarfeltet hos Homolobbyen som hos en gruppe hekseutdrivere i Salem. Typiske kommentarer var:

«Ser at flere av de som har kommentert ganske drøye ting er oppført som lærere/rektorer og ansatte i Equinor. Skremmende.»

«De burde sparkes!»

«Vurderer å spørre Bergen kommune om de mener at denne personen bør jobbe med psykisk syke hos dem. Står ikke stilling, men vedkommende har studert kunstterapi.»

«Pleier å sende en anonym epost til arbeidsgiver når de er så dum og har oppgitt den informasjonen.»

«Tipset PST pga flere av de sinnsyke kommentarene der. Oppfordrer alle til å gjøre det samme.»

Kommentaren fikk 25 hjerter og likes.

Samfunnsstøtter på heksejakt

Studien beskriver venstreekstreme, men gruppen jeg hentet disse kommentarene fra, regnes nok ikke som særlig ekstrem, og heller ikke som ytre venstre. En av de mest ivrige deltagerne i tråden er en person som er lege og har sittet i styret hos Foreningen FRI. Han er også medlem av Fremskrittspartiet. Vedkommende regnes nok som en samfunnsstøtte, men likevel deltar han i heksejakt og forsøk på sensur, akkurat som blåhårede aktivister ved amerikanske og britiske universitetscampuser som roper høyt om «hvit overmakt» og «patriarkatet».

Ideologien som ligger i bunnen for disse grupperingene er en avart av marxisme. «Den lange marsjen gjennom institusjonene» – et uttrykk fra den italienske filosofen og sosialisten Antonio Gramsci som beskriver hvordan hele samfunnet kun kan endres gjennom å endre strukturene i samfunnet gjennom språk og kultur – har bidratt til å dreie hele samfunnet mot venstre. Derfor finner vi nå woke-aktivister også på den tradisjonelle høyresiden. Slik sett har høyre–venstre-aksen i norsk (og vestlig) politikk omtrent utspilt sin rolle, i hvert fall når det gjelder kulturspørsmål.

I tråd med gode venstreekstreme, antidemokratiske prinsipper er jeg nå lukket ute av Homolobbyen og kan nå ikke engang finne Facebook-siden deres fordi jeg er blokkert, etter at jeg skrev en kort kommentar til en av deltagerne i diskusjonen der jeg spurte om det var vanlig praksis å forsøke å få folk man var uenig med sparket. Hvem vet, kanskje er det jeg som nå blir meldt til PST for «antistatlig tankegods»?

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!