Den største overraskelsen ved Jevgenij Prigozjins væpnede opprør mot Russlands generaler er at Kreml hadde klare advarsler om at et kuppforsøk var nært forestående, men gjorde ingenting for å forhindre det.

Dette skriver Amy Knight i Wall Street Journal. Knight er historiker og forfatter, og har blant annet skrevet boken Orders to Kill: The Putin Regime and Political Murder.

Prigozjin, som er leder av den beryktede Wagner-gruppen, har vært i dyp konflikt med de russiske generalene i månedsvis, og det hele toppet seg i helgen, da 25.000 styrker under hans kontroll marsjerte mot Moskva.

In early June, after Wagner forces captured the commander of Russia’s 72nd Brigade, Mr. Prigozhin’s social-media channel showed a video in which the officer confessed to ordering his troops to fire on a Wagner convoy.

Samme dag krevde Prigozjin at den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu og forsvarssjefen Valery Gerasimov skulle henrettes på grunn av den mislykkede krigen i Ukraina. Han advarte mot en borgerkrig på linje med det som skjedde i 1917 hvis ikke det militære lederskapet ble erstattet.

Igor Girkin, tidligere sjef for en russisk paramilitær gruppe og nå en kjent militærblogger, spådde for noen uker siden at Prigozjin planla et mytteri mot Kreml.

Trolig har russisk sikkerhetstjeneste FSB agenter utplassert i Wagner-gruppen, så de burde også ha vært informert om hva som var i ferd med å skje.

Noen antyder at Putin ikke reagerte fordi han ikke ville miste støtten blant ultranasjonalister. En tidligere taleskriver i Kreml antydet dette:

– The regime simply cannot afford to repress representatives of the ‘patriotic’ camp.

Det er også mulig at Putin utnyttet Prigozjin for å skape en avstand mellom seg selv og den militære ledelsen, som åpenbart ikke har lykkes veldig godt i Ukraina.

Militærets lojalitet til Putin står tross alt som et åpent spørsmålstegn. Mange russiske toppoffiserer var ikke tilhengere av invasjonen av Ukraina, og selv om Sjojgu angivelig støttet invasjonen skal han ha vært misfornøyd med at han var dårlig informert, ifølge Knight. Også Gerasimov skal ha vist misnøye med situasjonen de havnet i.

Shoigu and Gerasimov have good reason to resent Mr. Putin for ordering them to pursue a war that their troops were ill-equipped to fight.

Også Prigozjin mistet støtte fra sine viktigste allierte i Kreml, som forretningsmannen Yuri Kovalchuk, som angivelig var den som ba Putin om å invadere Ukraina, og sjefen for Nasjonalgarden Viktor Zolotov.

Begge disse to distanserte seg fra Wagner-sjefen da hans uttalelser og utbrudd ble stadig mer ekstreme.

Også Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov, som sendte flere bataljoner til fronten i Ukraina, mistet tålmodigheten med Prigozjin, og anklaget han om å tjene alt for mye penger på å fungere som leverandør av mat til russiske styrker.

Kadyrov lovet lørdag å bidra til å slå ned opprøret fra leiesoldatene i Wagner-gruppen.

Nylig stilte forsvarsminister Sjojgu krav om at alle som kjempet for Russland måtte skrive under en kontrakt hvor de anerkjente Forsvarsdepartementet som sin øverste kommandør. Sjojgu fikk støtte av Putin.

Prigozjin svarte 16. juni ved å legge ut en video som viste at han tok med seg en signert kontrakt, utarbeidet av Wagner, til forsvarsdepartementet i Moskva. Blant kravene fra Wagner-gruppen var ubegrenset tilgang til leveranser av penger, ammunisjon og soldater.

Uansett hva som var årsaken til at Putin tillot Wagner-styrkene å rykke så langt fram, er det klart at han gjorde en grov feil, mener Knight. Dette har underminert Putins autoritet i en vanskelig situasjon.

Putin fremstår nå som en svak leder som ved grove feilvurderinger førte til et væpnet opprør som truet hans regime. Hvis Wagner-gruppen hadde klart å tilegne seg betydelig støtte fra regulære russiske styrker, så kunne situasjonen blitt nokså dramatisk.

Talen Putin holdt til nasjonen lørdag morgen virket heller ikke særlig beroligende, siden Putin sammenlignet det som var i ferd med å skje med det som skjedde under 1917-revolusjonen.

Også norske observatører har det samme inntrykket som Knight.

– De fleste mener at Putins makt ble utfordret av opprøret til Prigozjin, mens noen mener han ble styrket ved at han valgte å unngå et blodbad. Personlig mener jeg han er betydelig svekket, sier Jakub M. Godzimirski i Nupi til NTB.

Nato-sjef mener også at opprøret har blottlagt svakheter hos den russisk politiske og militære ledelsen.

Men så rant opprøret ut i sanden, og foreløpig er Prigozjin sendt i eksil til Belarus. Wagner-styrkene har trukket seg ut av Russland. Men selv om Putin ser ut til å overleve krisen, er han allikevel skadet av hendelsene, mener Knight.

But the damage to Mr. Putin’s image will be permanent, especially since no criminal charges were leveled against Mr. Prigozhin for slandering the war effort, while dozens of his fellow citizens have been charged with treason for quietly raising questions about it.

Flere kommentarer har derfor antydet at oppgjøret kke er over, og at Prigozjin ikke vil være i sikkerhet i Belarus. President Lukashenko er en nær alliert av Putin, og vil neppe gi noen særlig beskyttelse av Prigozjin hvis Putin sender noen for å drepe opprøreren.

Kanskje Putin er nødt til å straffe Prigozjin for å gjenopprette sin egen autoritet? Dette vil vi trolig få vite i løpet av ikke alt for lang tid.

I mellomtiden ser det ut til at Prigozjin forsøker å bygge opp forholdet til den politiske ledelsen, og i en uttalelse i dag sier han at målet aldri var å styrte regimet, kun å skifte ut den militære ledelsen, samt å avsløre russiske sikkerhetsproblemer som den militære ledelsen må bære ansvaret for.

Han hevder også at Wagner-gruppen stanset opprøret for å «unngå å søle russiske soldaters blod», og at selskapet finner det beklagelig at de måtte skyte mot russiske fly og helikoptre, men at de selv ble skutt på uten forvarsel.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!