Røyk stiger opp fra et kullkraftverk omgitt av vindturbiner ved soloppgang i Niederaussem i Tyskland den 2. november 2022. Foto: Michael Probst / AP / NTB.

EU må gjennomføre mye raskere kutt i utslippene av klima­gasser hvis unionen skal ha noen sjanse til å nå målet om null netto­utslipp i 2050, fastslår en europeisk klima­politisk tenketank.

Det er European Climate Neutrality Observatory (ECNO) – et tverrfaglig konsortium av forsknings­organisasjoner som analyserer hvordan EU ligger an til å nå målet om «klima­nøytralitet» innen midten av århundret – som trekker denne konklusjonen i en ny rapport omtalt i Financial Times.

I henhold til rapporten kommer EU til kort på en hel rekke av flere titalls punkter i bestrebelsene på å kutte klimagass­utslippene i samsvar med målene for både 2030 (55 prosents reduksjon) og 2050 (100 prosent). For å bøte på dette kreves ekstra årlige investeringer på 360 milliarder euro, skriver den London-baserte finansavisen.

Selv om CO₂-utslippene i EU er gått ned, er man ikke i nærheten av å ligge an til å nå målene.

By 2021, the EU had cut its emissions by 30 per cent compared with 1990 levels. But to reach the 2030 goal it would need to make further cuts of 132 megatonnes of carbon dioxide equivalent a year, the report said, roughly the annual output of 332 gas-powered stations.

The ECNO report found that the average EU carbon footprint from household expenditure had decreased by an average of 1.2 per cent annually between 2014 and 2019, a rate that was “far too slow” to meet the 2050 climate neutrality goal.

Ifølge ECNO må Brussel gjøre mye mer for å hjelpe både husholdningene og landbrukssektoren med å redusere sine «karbonfotavtrykk».

There were “little to no” EU policies geared towards helping consumers switch to more sustainable lifestyles, and, although a decrease in red meat consumption had helped, Europe’s agrifood sector would need to decarbonise at more than double its current rate, the report said.

Investeringene i fornybar energi er utilstrekkelige:

Other areas of concern were a lack of investment into power networks to support the rollout of renewables, and slow progress on the phaseout of fossil fuel-powered boilers and uptake of clean energy by industry.

Rapporten peker også på at det fremdeles gis finansielle insentiver til bruk av fossil energi:

The EU was also “going in the wrong direction” on fossil fuel subsidies, the report said, with expenditure “rocketing” in 2021 and 2022 from €46.2bn in 2020 in response to the energy crisis triggered by Russia’s full-scale invasion of Ukraine.

Det finnes heller ikke noe system i EU som måler hvor godt finanssektoren holder seg til Paris-avtalen, og det mangler data som kan sette politikere i stand til å ta informerte beslutninger som vedrører «klimanøytralitet».

Nederlands klima- og energiminister Rob Jetten, sier i en kommentar at det er «avgjørende» for Europa å nå utslippsmålene, for verdensdelen «må gå foran og være et eksempel når det gjelder klimahandling, gitt vårt historiske ansvar», skriver Financial Times.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!