Det er noe fundamentalt galt med norske myndigheter når de så lett kan avvise sine egne og samtidig kjempe for jihad-krigere og beskytte terrorister som er bosatt på norsk jord.

I dag kan vi lese nok en gråtehistorie i NRK om UDIs behandling av menneskers rett til opphold i Norge.

Men denne gangen er annerledes, for vi leser ikke ofte slike saker i statskanalen.

Mannen som har fått dårlige nyheter fra utlendingsnemnda, er nemlig norsk, og det er ikke alltid hovedstrømsmedia publiserer slike saker. Det har jeg selv erfaring med.

NRK skriver:

Kay Garred er fortvila etter at kona Maria og stedottera Valentina fekk nok eit nei frå utlendingsmyndigheitene. Men advokaten til familien meiner det er saksbehandlingsfeil.

Det var sist veke NRK fortalde om Valentina frå Brasil og mora Maria som har budd i Noreg dei siste to åra. Maria har vore gift med norske Kay Garred i seks år og dei har tidlegare budd i Brasil, men flytta til Noreg på grunn av pandemien.

Men søknaden om familiegjenforeining blei avvist fordi Garred tente 6356 kroner for lite i året. 66-åringen mottar uføretrygd.

Jeg har selv opplevd UDIs stonewalling, og har lest mange historier i alternative medier om nordmenn som har gått opp mot UDI og tapt.

Erling Marthinsen skrev flere saker om Roy og Beatriz Vega og deres barn som til slutt ble utvist fra landet. Beatriz er amerikansk, og UDIs behandling av denne flotte familien er en skamplett på den norske stat.

Les også:

Vega-familien misforsto reglene, ingen nåde fra staten – Document

Jeg kjenner personlig til en familie som fikk samme behandling av UDI. I dette tilfellet handlet det om en norsk dame som flyttet hjem med sine to amerikanske sønner etter at hennes mann, som var amerikaner, døde.

En avis i Norge tok saken i 2017, men ingen andre ville røre den. Jeg velger å ikke identifisere familien, eller avisen som skrev om dem, da de nå er bosatt i Norge og kanskje ønsker fred.

Da jeg leste om familien i den norske avisen, tok jeg kontakt med damen som jeg vil kalle Hilde. Jeg fulgte saken deres på Facebook i tre år. De hadde opprettet en side som oppfordret Norge til å la sønnen til Hilde få bli i landet.

Hilde tok kontakt med de største avisene i Norge for å fremme sin sak. Personlig sendte jeg saken til de samme medier – to ganger. Ikke et ord ble publisert. Bare den ene gangen – i én avis. Jeg kjente ikke til Document da.

Jeg hadde allerede da vært gjennom UDIs behandling av saken min, og hadde anelser om at nordmenn som ønsker å flytte tilbake, blir behandlet annerledes. Da mener jeg at det bevisst blir satt kjepper i hjulene hvis du er norskfødt og ekte nordmann.

Dette gjelder kanskje ikke alle, men det er mange nok til at det ikke bare er tilfeldig.

Det var spesielt én hendelse som Hilde skrev om som fikk meg til å være sikker i min sak. Etter to års mareritt med UDI hadde hun endelig fått møte hos den amerikanske ambassaden. Kanskje de kunne hjelpe henne. Hun var desperat.

Etter noen ukers ventetid, fikk hun svar at det var ingenting de kunne gjøre. Hun nevnte spesifikt at personell ved ambassaden sa at det virker som om saker som gjelder nordmenn og norsk-amerikanere blir satt under lupen hos UDI og de ser etter ubetydelig feil og mangler de kan bruke mot dem.

Trenger vi mer bevis? Roy og Beatriz Vega og Kay Garreds sak er to av mange. Norske myndigheter burde skamme seg.

Hildes sak kort fortalt

Hilde dro som au pair til USA på 80-tallet og giftet seg der borte etter å ha truffet en amerikaner. Hun ble ikke amerikansk statsborger med en gang, og paret fikk en sønn.

Etter noen år ble hun på et tidspunkt amerikansk statsborger. Hilde visste ikke da at Norge ikke tillot dobbelt statsborgerskap. Går det an, vil noen si. Hvordan kunne hun ikke vite det. Ja, det går an, for det var nettopp det jeg også trodde.

Jeg fikk amerikansk statsborgerskap i 2003 i den troen at Norge hadde dobbelt statsborgerskap. Det ble en stor overraskelse mange år etter da jeg ringte konsulatet i New York for å fornye passet mitt da vi hadde planer om å flytte tilbake.

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde norsk statsborgerskap lenger og ingen rettigheter til å oppholde meg i Norge. «Jammen hvordan kunne du finne på å bli amerikansk statsborger da,» sa byråkraten på telefonen.

Å vite at jeg ikke hadde norsk pass lenger og ingen tilhørighet til mitt kjære hjemland var en av de verste dagene i mitt liv. Jeg vet hvordan Hilde følte seg, og for henne ble hennes uvitenhet et tre år langt mareritt.

Selvfølgelig skal det være regler, men når du prøver å rette opp feilen du har gjort, og myndighetene steiler, da er det noe galt. Det er ingen tvil at mydighetene steiler når det gjelder oss nordmenn som en gang i livet fant kjærligheten, eller av en eller annen grunn valgte å bo i utlandet.

Etter at hun ble amerikansk statsborger fikk hun sønn nummer to, jeg kaller han Erik. Da han var en ung mann døde faren, og alle tre bestemte seg etter hvert at de ønsket å flytte til Norge.

Hilde fikk også sjokk da hun fikk vite at hun ikke hadde norsk statsborgerskap.

Men alle tre var fast bestemt på å flytte og søkte om oppholdstillatelse. Konsulatet sa at det ikke var noe problem, bortsett fra papirmølla og ventetiden. Ikke lenger etter hennes søknad om oppholdstillatelse, ble hun slettet fra registeret i Norge, som om hun aldri eksisterte.

Sønnene hennes elsket Norge, spesielt Erik. Siden han var en liten gutt hadde han et ønske om å flytte dit. Han var hardtarbeidende og ønsket å gjøre alt for å bli en god borger i Norge, som de alle ville.

De kommer endelig til Norge og lever i lykkerus. Hilde bosetter seg der hun vokste opp ikke langt fra sin gamle mor som var overveldet over at hun hadde flyttet tilbake med sønnene.

Han har ingen særlig tilknytning til Norge

Et år går og de fikk endelig svar fra UDI og tror ikke hva de leser. Erik blir nektet opphold og får beskjed om å reise tilbake til USA. Han har ingen særlig tilknytning til Norge, da Hilde var amerikansk statsborger da han ble født. Hildes eldste sønn fikk bli.

Mye skjedde i de tre årene Erik og Hilde kjempet mot UDI, altfor mye til å skrive her. Jeg fulgte dem gjennom hele marerittet, og etter tre år var jeg nesten lettet over at UDI hadde gjort det så vanskelig for min sak at jeg måtte flytte tilbake til USA. Dette er ikke det Norge jeg trodde det var

Saken til Erik var som verst akkurat under den tiden myndighetene kjempet for å hente hjem «IS-bruden», Sumaira Ghafoor. Hilde brukte enorme summer på advokat, da hun ikke fikk offentlig rettshjelp.

På et tidspunkt ble Erik gift med en ung, vakker norsk dame, og de prøvde å søke på grunn av giftemål. Ikke det en gang rokket ved UDI. Det fant ut at hans kone tjente for lite til å brødfø ham, selv om det ikke var den store summen det var snakk om. Erik hadde også fått seg jobb. Noe konsulatet sa han kunne, men som ble et problem for ham senere.

Erik reiste frem og tilbake i tre år hver tredje måned. Han bodde på sofaer og i bilen hjemme i USA da han ikke hadde permanent bolig, eller jobb. En dag ble han arrestert på Gardermoen da UDI hadde skrevet feil dato på hans visa.

Det går nesten ikke ann å forstå hvor ille UDI var, uten å vite alt om saken. Men jeg kan gå god for hva de opplevde og hadde ingen anelse at det bodde så mange kalde mennesker i Norge – de i byråkratiet som behandlet Eriks sak.

Bestemoren hans hjemme i Norge kunne ikke forstå hvordan norske myndigheter kunne behandle hennes familie, de som var gode borgere gjennom hele livet. Det kunne heller ikke Erik forstå. Han som var så glad i Norge.

Bestemoren til Erik døde da han var på en av sine tvangsturer til USA. Det å lese reaksjonene fra familiene og Erik som var i USA var hjerteskjærende. Han elsket sin bestemor i Norge, og nå var hun død, og han alene i Amerika.

Etter tre år fikk han endelig avslag og han og hans kone flyttet til Sverige. Jeg tror de er tilbake nå, da Norge har fått dobbelt statsborgerskap. Men det retter ikke opp det gale norske myndigheter gjorde mot familien.

Jeg glemmer aldri Hilde og Eriks sak, heller ikke Roy og Beatriz Vega, og nå Kay Garred.

Det er noe fundamentalt galt med norske myndigheter når de kan så lett avvise sine egne og samtidig kjempe for jihad-krigere og beskytte terrorister som er bosatt på norsk jord.

I dag, selv om Amerika ser ut til  å ende der sola ikke skinner, ville jeg sagt til byråkraten ved konsulatet: «Vet du hva, jeg er glad jeg har amerikansk statsborgerskap.»

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!