Det er nå så mange mulige scenarioer for utviklingen av Russland at det er vanskelig å spekulere om neste trinn, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– Her er det så mange alternative utviklinger at det er veldig vanskelig å si hva som er mest sannsynlig, sier Diesen til NTB. En ting er likevel tydelig etter Wagner-sjef Jevgenij Prigozjins opprør, mener han.

– Putin fremstår utvilsomt som en sterkt svekket leder. Det er svært farlig for an autokrat, som bare regjerer i kraft av sin styrke, sier den tidligere forsvarssjefen, som i dag er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Den svenske Russland-eksperten Aleksandr Golts mener Putin er blitt offentlig ydmyket.

– Dette er et enormt slag mot den russiske makteliten og det politiske systemet Putin har forsøkt å skape de siste 20 årene, sier han til nyhetsbyrået TT.

Diesen påpeker at autoritære leder ikke har den samme legitimiteten som politisk ledere i Vesten, som støtter seg på valg, folkevalgte organer og politiske institusjoner.

– I stedet lever de politisk av å manipulere ulike grupper i sikkerhetsorganer, i generalstaben, oligarker og mer eller mindre kriminelle grupper i næringslivet. Alt dette er aktører som værer blod så fort de ser tegn til svakhet, forklarer Diesen.

På den annen side mener han den russiske forsvarsledelsen relativt sett kommer styrket ut av de siste dagenes dramatikk.

– De er ikke styrket i absolutt forstand, men i den forstand at Prigozjin gjorde et fremstøt mot dem uten å lykkes. De styrker dermed sin relative posisjon.

Den amerikanske tankesmia Institute of the Study of War (ISW) mener det væpnede opprøret har avdekket «alvorlig svakhet i Kreml og det russiske forsvarsdepartementet».

ISW mener Wagner-styrken kunne nådd fram til utkanten av Moskva dersom Prigozjin ville.

– Opprøret har vist at de russiske styrkene mangler reserver i mange områder bak fronten og vil nesten helt sikkert svekke moralen blant de russiske styrkene i Ukraina, skriver tankesmia i en vurdering av situasjonen.

Denne kunnskapen kan Ukraina bruke i forsøk på å trenge gjennom Russlands forsvarslinjer, heter det videre.

Diesen tror opprøret i praksis ikke vil ha noen militær påvirkning på situasjonen i Ukraina – i hvert fall ikke dersom Wagner-soldatene omfattes av et amnesti og settes inn i kampene igjen. Samtidig mener han ukrainerne har fått en politisk og moralsk oppmuntring.

– Dette forteller dem at russerne er svakere en antatt, ikke bare militært, men at også selve systemet og grunnvollene i Russland åpenbart er meget skjøre.

Selv er Diesen spent på hvordan Ukraina vil disponere sine styrker i tiden som kommer.

– Offensiven vi har sett til nå, har stort sett bare hatt som mål å teste det russiske forsvaret i ulike retninger. Spørsmålet er hva ukrainerne mener å ha lært. Har de funnet et svakt punkt de vil utnytte? Eller vil de vente? Om et par måneder kan de regne med å ha tilgang til vestlige kampfly, som er det våpenet de nå mangler for en offensiv som virkelig kan bli avgjørende, sier han.