For første gang er en kandidat fra det høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland (AfD) valgt til leder for et distrikt i Tyskland.

Robert Sesselmann vant valget i Sonneberg i Thüringen med 52,8 prosent av stemmene over kristeligdemokraten Jürgen Köpper, som fikk 47,2 prosent.

Valget søndag er et gjennombrudd for det høyrepopulistiske AfD som alle andre tyske partier skyr. Köpper hadde støtte fra samtlige andre partier, fra kristendemokratiske CDU, FDP og sosialdemokratene SPD til De Grønne og venstrepartiet Die Linke.

Den siste tiden har AfD ridd på en bølge av medgang på grunn av misnøye med statsminister Olaf Scholz’ koalisjonsregjering, som består av SPD, De Grønne og høyreliberale FDP.

På meningsmålingene ligger AfD omtrent likt med sosialdemokratene SPD med 19–20 prosent av stemmene. De høyreradikale har sin største styrke i de østlige delene av landet, det tidligere DDR.

Det inkluderer Thüringen, der AfD-lederen Björn Höcke omtales som høyreekstremist av etterretningstjenesten og er sammen med det lokale AfD-laget offisielt under overvåking.

AfD tiltrekker seg velgere som er urolige for økonomisk nedgang, innvandring og tiltak mot klimaendringer. Partiet er imot sanksjonene mot Russland på grunn av krigen i Ukraina og stiller seg tvilende til om menneskelig aktivitet er skyld i klimaendringene.

Mens høyreradikale partier har framgang over hele Europa, er AfDs framgang særlig sensitivt i Tyskland med sin nazistiske fortid.

Den tyske etterretningstjenesten kalte nylig høyreekstremisme den største trusselen i Tyskland og advarte velgerne mot AfD.

Den sosialdemokratiske innenriksministeren i Thüringen, Georg Maier, kalte valget et alarmsignal for alle demokratiske krefter. Presidenten i Tysklands jødiske råd, Josef Schuster, uttrykte sjokk over valget.

– Det er klart at ikke alle AfDs velgere har høyreekstreme synspunkter. Men partiet til kandidaten de stemte på, er ifølge Statens kontor for beskyttelse av grunnloven høyreekstremt, sier han.

AfD (Alternativ for Tyskland) ble dannet for et tiår siden som et anti-EU-parti. Etter flyktningkrisen i 2015 fikk det et kraftig oppsving, ble markert antimuslimsk og anti-innvandring, og kom inn i nasjonalforsamlingen for første gang i 2017.

(©NTB)