Det kommer motstridende meldinger om det som foregår i Russland. Den ene hovedfortellingen går ut på at Prigozjin marsjerer mot Moskva og er nådd halvveis. Han har tatt Roston on Don og Vornezj. Dette er NTBs narrativ. Men man må være kritisk til kildene. NTB oppgir først «russiske sikkerhetskilder», deretter «russisk sikkerhetskilde». Sikkerhetskilde betyr en person i statsapparatet. Det skal altså være én kilde på at Wagner har beveget seg med lynfart mot Moskva og har tatt en viktig by.

NTB har meldingen fra Reuters, som siterer «en russisk sikkerhetskilde». Men det er viktig å være klar over at Reuters ikke er hva det en gang var. Mediene driver ikke uavhengig journalistikk, men er integrert med etterretning og myndigheter for politiske formål. Mediene har gått fra sunn skepsis til aktiv propaganda. Den avslørende detaljen er at russerne skulle bekrefte at opprøreren løper dem over ende. Medienes rolleskifte skaper en uoversiktlig situasjonen som endrer dekningen av krigen. Man må over tid følge mediet og vite hvor det står. NTB eies av mediehusene som inngår i den nye maktstrukturen. De gjør hva eierne forventer.

Andre kontrollspørsmål: Hvor er bildene? Alt avhenger av kampmoral og oppslutning. Da gjelder det å dokumentere at man har fremgang. Meldinger fra russisk hold om at et opprør går fra seier til seier, bør behandles med skepsis av NTB. Når det pumpes ut som troverdig informasjon, er det sunt med skepsis.

Det store bildet er at den ukrainske våroffensiven ikke har gått som forventet. Ukrainerne har ikke klart å bryte gjennom de russiske linjene. Er det da logisk at lederen for leiehæren vender våpnene andre veien og begynner en marsj mot hovedstaden?

Det hele kan bunne i at Moskva forlangte at alle militser skulle godta Moskvas kommando. Det nektet Prigozjin. Han påsto fredag kveld at Moskva hadde bombet hans menn og drept mange. Men som Berlingske skriver: Det finnes ingen bevis for at dette har skjedd. Men Prigozjin brukte det som påskudd til å marsjere mot Moskva.

Prigozjin hevder at han befinner seg i Rostov-on-Don og at russiske sikkerhetsstyrker ønsket dem velkommen.

Betenk at dette er det andre forsøket på opprør i Russland. Det er bare uker siden to militser som utga seg for å være russiske opprørere, krysset grensen inn i Belgorod-regionen med amerikanske panservogner. De utga seg for å være en russisk befrielseshær, men Kyivs hånd var åpenbar.

Progozjins marsj mot Moskva kan tolkes som en forlengelse av dette forsøket på å spre forvirring og destabilisere fienden bak hans linjer. Prigozjin får en sjanse. Han har kastet loddet.

Putin var nådeløs i sin tale lørdag morgen. Han nevnte ikke Prigozjin ved navn, men ingen var i tvil om hvem han mente.

»Ublu ambitioner og personlige interesser har ført til et forræderi mod vores folk, mod sit land og mod de mennesker, som Wagner-gruppen kæmpede og døde med side om side i skyttegravene« lød det fra Putin.

Han varslede også et størkt modsvar mod alle dem, »der bevidst gik ind på forræderiets vej«.

Problemet for Prigozjin er at han ikke virker som en rasjonell aktør. Han har rast mot Moskva og særlig forsvarsledelsen i lang tid og beskyldt dem for å nekte dem ammunisjon og sågar oppgi deres posisjoner til fienden.

Fredag toppet det seg da han tok Ukrainas side og sa invasjonen aldri skulle funnet sted. Hvis det var noen som skulle avnazifiseres, var det Moskva.

Det er vanskelig å se for seg at dette vil appellere til russiske soldater.

Men det er flere ukjente faktorer.

Vestlige kilder malte et bilde av den russiske hær i de første måneder av invasjonen som var nærmest ubeskrivelig. Ledelsen ofret sine egne soldater, skjødesløsheten var grenseløs. Ingenting fungerte.

Men gradvis har russerne fått styr på militæret og gått over i en defensiv posisjon. Krigen ble en stillingskrig. Nå var det Ukraina som måtte bryte gjennom. Det har de ikke klart.

I denne situasjonen gjør Prigozjin opprør og tar byen som militæroperasjonen ledes fra.

Da er både militæret og regimet langt svakere enn antatt. Putin refererte ironisk nok til 1917, da russiske soldater nektet å følge ordre og i stedet kastet våpnene. Det må ikke skje igjen, sa Putin og identifiserte seg dermed med tsaren.

»Vi vil ikke tillade, at det sker nu,« lød det fra Putin.

Han oppfordret Wagner-soldatene til ikke å følge lederen, men innrømmet at situasjonen i Rostov-on-Don er vanskelig. Det er en innrømmelse og trolig et understatement.

Prigozjin har uansett stilt Putin i stor forlegenhet.

Dette er hva både amerikanske og britiske kommentatorer og politiske ledere har vekselvis truet med og ønsket seg: et Russland i full oppløsning.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!