Den varslede kraftmangelen er i stor grad selvpåført, og skyldes politiske avgjørelser, ikke egentlig energimangel. Dette hevder Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk.

Hilde Øvrebekk er kommentator i Stavanger Aftenblad, og kommer med stadige angrep mot og kritikk av regjeringens energipolitikk. Nå tar hun for seg den kommende kraftmangelen som alle disse tilhengerne av det grønne skiftet til stadighet bruker som argument for å rasere naturen og økonomien med vanvittige satsninger på havvind, solenergi og vindkraft på land.

Både NVE og Statnett mener Norge styrer mot et kraftunderskudd i løpet av få år, og forventer en betydelig økning i energibehovet i årene framover. Derfor forventes et kraftunderskudd fra 2027.

Men dette skyldes altså politiske valg, og forslagene til løsning fremstår komplett idiotiske, noe Document har skrevet om gjentatte ganger. Øvrebekk bruker muligens et mer sobert språk, men egentlig sier hun akkurat det samme.

Mange av prosjektene regjeringen har pekt seg ut, som batteriproduksjon, ammoniakk og grønt hydrogen fra elektrolyse, vil trenge både store mengder kraft og statlig støtte.

Vi skal altså subsidiere ny kraftproduksjon for å sikre nok kraft til næringer vi også skal subsidiere.

Resten av hovedstrømsmediene aksepterer i stor grad som et rent faktum at Norge går mot energiunderskudd, og er mer opptatt av at Norge risikerer at «industrieventyr» som Freyr vil flytte ut «sine» investeringer hvis ikke Norge øker sine subsidier kraftig. Øvrebekk er et lys i mørket blant norske medier.

Hun peker på at vanlige folk ikke forventes å øke sitt forbruk. All økning kan knyttes til ulønnsomme klimatiltak som fremmes som nyskapende industri. I tillegg skal absolutt alt elektrifiseres.

En av grunnene til den forventede kraftkrisen er at det politiske Norge har bestemt at vi skal elektrifisere det meste.

Dette er politisk bestemt.

For det er for eksempel ingenting som tilsier at vi er nødt til å bruke strømmen vår på ting som kryptovaluta og datasentre for TikTok.

Rødt, MDG og SV foreslo i mai å forby eller begrense utvinningen av energiintensiv kryptovaluta i Norge. Men regjeringspartiene og «opposisjonen» på såkalt borgerlig side stemte nei. Det ser umulig ut å oppnå en regjering som viser en smule fornuft i forhold til drømmen om grønn industri og uoppnåelige klimamål.

Ap viste til sine egne regler om hvem som skal få tilgang til kraft. Her gjelder «først til mølla»-prinsippet, men man aner en tydelig prioritering av alle prosjekter som kan puttes inn under fanen grønn industri. Så å si samtlige slike prosjekter medfører gigantiske subsidier og minimale muligheter for fremtidige overskudd.

Den økonomiske politikken som føres er omtrent like håpløs som Erdogans økonomiske politikk, som hevder at lav rente reduserer inflasjon.

Regjeringens nye plan er altså ikke så mye bedre enn den som gjaldt før, for den har fremdeles ingen prioriteringer av hva vi som samfunn har best nytte av totalt sett. Og den tar ikke inn over seg faktorer som kostnadene for strømkunder eller ulempene for annen industri.

En annen grunn til den forventede kraftmangelen er Ap/Sp-regjeringens eget klimamål.

Norge oversvømmes av klimamål, og et fellestrekk virker å være en slags religiøs overbevisning om at Norge innehar en helt egen atmosfære. Kun kutt i utslipp i den ikke-eksisterende norske atmosfæren teller.

Med regjeringens omstillingsmål må vi ta alle utslippskuttene hjemme. Ingen kutt kan tas i utlandet gjennom kjøp av kvoter, så dette er et mer ambisiøst mål enn målet i Parisavtalen.

Myndighetene bedriver ren selvskading av norske skattebetalere og det lille som er igjen av norsk industri, og forplikter seg selv til å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

Norge har inngått en rettslig bindende avtale om å gjøre dette sammen med EU, i henhold til unionens klimaregelverk.

Oppgaven er totalt uoppnåelig, særlig siden Norge har valgt å ikke ta skogen med i beregningene. Heller ikke de enorme mengdene alger langs kysten tas det hensyn til.

Omstillingsmålet er på ingen måte bindende. Norge kunne avsluttet galskapen i morgen. Men regjeringen har hypnotisert seg selv, og binder hele Norge til masta på et synkende skip. Galskapen bare forsterkes i en kraftig grønn rus.

Og da fører dette til at Miljødirektoratet kommer med elektrifisering av sokkelen som et av de viktigste tiltakene. Selv om dette ikke er et tiltak som kutter utslipp globalt, det pynter på tallene i Norge.

Når regjeringen velger å påføre samfunnet og forbrukerne store kostnader i form av subsidier, og for eksempel økt nettleie, er dette altså politisk bestemt.

Regjeringen styrer etter klimamål som selv klimaforskere mener neppe vil føre til utslippskutt globalt, og som sannsynligvis ikke er mulig å nå, skriver Øvrebekk. I tillegg påføres vi vanlige folk energimangel og stadig dårligere økonomi. Norge gjøres fattigere til absolutt ingen nytte, og nå bør alarmklokkene begynne å ringe.

Men dessverre: Selv om vi sliter med å kutte i klimautslipp, så har våre politiske myndigheter for lenge siden klart å gjennomføre en total utrydning av realismen.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp bøker fra Document!