Siste nummer av Forsvarets Forum gir trolig et godt øyeblikksbilde av hva kommunikasjonsfolkene i Forsvaret er opptatt av en vanlig dag mens krigen raser med full styrke bare et steinkast unna.

Vi får vite at «folk i forsvaret er storforbrukere av snus og at den militære snittsnuseren bruker 14 bokser snus i måneden.» Man kan gjøre seg ulike betraktninger om det.

For det første høres det ut til å være veldig mye snus. At det ikke kan være helt sunt, er nå én ting. Av de 14.989 ansatte som ble spurt, brukte altså 29 % (4.347 personer) gjennomsnittlig 14 snusbokser i måneden. Om hver snusboks inneholder 24 snusladninger, blir det i løpet av et år 14.605.282 snusladninger, hvorav de fleste må antas å havne i naturen.

Det må jo representere et enormt og politisk særdeles ukorrekt forurensningsproblem som forsvarssjefen snarest må ta tak i. Glem krigen i Ukraina. Snusforbruk og Pride er da langt viktigere!

For det andre er det åpenbart bedre tilgang på snus i det norske forsvaret enn på våpen og ammunisjon. Dét er det stor manko på. Tror forsvarsplanleggerne i Forsvarsdepartementet at det kanskje holder å spytte snus på russen når man kommer stormende, og at den eneste faren våre soldater er utsatt for, er å få en vodkaflaske i hodet tilbake?

Spøk til side. Oppslaget om snusforbruket i det norske forsvaret mens krigen raser utenfor stuedøra, forteller om hvor liten kriseforståelsen er, til tross for den alvorlige situasjonen i Europa og at det er stor fare for at krigen kan eskalere og også komme hit.

I neste oppslag får vi opplyst at forsvarspolitisk talsmann i FrP, Tybring-Gjedde, støtter de kommersielle hotellplanene på Oscarsborg.

Han synes åpenbart det er viktigere å prioritere mammon fremfor å bruke festningen til å ivareta nasjonens kollektive hukommelse ved å bruke lokalene til nye historiske utstillinger, slik Forsvarets museer ønsker.

Det kan vel ikke være noen grunn til å minnes oberst Eriksen og hans besetning som i 1940 hadde handlekraft nok til å senke «Blücher» og forhindre at Tybring-Gjeddes tidligere kolleger i Stortinget unngikk å bli tatt av fienden, slik at de kunne rømme landet?

Så får vi vite at 28 år gamle Marie Lamo (Sp) er utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet. Lamo har jobbet ett år som salgskoordinator i Røde Kors og vært politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Hun vil være rangert nest øverst etter statsråden og over alle generalene og admiralene.

En kan jo lure på hva en 28 år gammel salgskoordinator fra Røde Kors har å tilføre norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i tider som disse? Og en kan lure på om det er kompetanse og erfaring eller kjønn, nettverk og relasjoner som bestemmer rekrutteringen til et av de viktigste vervene i landet?

Lenger nede slås det stort opp: «Mann tiltalt for voldtekt av medsoldat». Man er åpenbart opptatt at den tiltalte er en mann og at den voldtatte er en kvinne. Det er altså ikke en homse eller hen eller noe annet. Og dét kan det jo være greit å vite. Etnisitet sies det ikke noe om.

Forsvarets Forum ble politisk korrekt mht. kjønn allerede i 1980, da Mannskapsavisa ikke lenger kunne hete Mannskapsavisa og pronomenet hen ennå ikke var oppfunnet. Kanskje ville Henskapsavisa være et enda mer akseptabelt alternativ i dag?

Deretter får vi vite at forsvarsministeren ikke ønsker å svare på om departementet på forhånd visste at forsvarssjef Eirik Kristoffersen pågrep feil mann i Afghanistan i 2007, en operasjon han siden fikk Krigskorset for. Forsvarsministeren skjermer seg bak at det er graderte opplysninger. Det hele er en ganske pinlig affære.

Forsvarssjefen fikk Krigskorset, den høyeste norske militære utmerkelsen, som bare er gitt noen ganske få tidligere for mot og edel dåd. Realiteten er imidlertid at Kristoffersen satt på en åskam og ledet operasjonen på trygg og god avstand, uten å måtte utvise særlig mot. Operasjonen var i tillegg mislykket ved at det var en forsvarsløs snekker og ikke den fryktede taliban-lederen som ble pågrepet.

Det må være pinlig for Kristoffersen å bære en slik utmerkelse. Dobbelt pinlig er det at Forsvarsdepartementet åpenbart visste om at operasjonen var mislykket da Kristoffersen ble tildelt Krigskorset. Det forhold at forsvarsministeren skjuler seg bak graderte dokumenter, synes å bekrefte dette. Her lukter det svidd.

Til sist får vi under titlene «Bilde av Bin Laden», «Den siste norske sjefen» og «Blod, svette og tårer» servert det offisielle Afghanistan-narrativet nok en gang, uten motforestillinger. Det er kanskje ikke annet å vente fra et propagandamagasin som Forsvarets Forum.

Ikke et pip om de 10 norske soldatene som mistet livet i Afghanistan. Ikke et pip om de drøyt 40 milliardene Afghanistan-eventyret kostet norske skattebetalere. Ikke et pip om de massive flyktningstrømmene det medførte til Norge og Europa. Ikke et pip om feilslått etterretning som ikke skjønte at landets marionette-regjering ville flykte landet så snart amerikanerne forlot åstedet. Ikke et pip om den skandaløse evakueringen. Ikke et pip om at Afghanistan-felttoget var totalt mislykket.

Heller ikke et pip om at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) stadig inviterer Taliban til Norge på skattebetalernes bekostning, tilsynelatende i håp om at de en gang skal se lyset og omvende seg til gode sosialdemokrater.

Greit at Forsvarets Forum er et propagandamagasin. Men det får være grenser for intentsigende pjatt!

Det pågår en eksistensiell krig ikke langt unna. Snus, mammon, voldtekt, selvskryt og bortforklaringer er ikke akkurat det som burde oppta Forsvarets Forum og Forsvarets ansatte mest akkurat nå.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!