Rike land har nå flyttet 100 milliarder dollar i Det internasjonale pengefondet (IMF) til å bekjempe klimaendringer og fattigdom i utviklingsland, sier IMF-direktør Kristalina Georgieva.
– Vi har oppnådd målet, vi har 100 milliarder, sa hun til journalister under et toppmøte om klimafinansiering i Paris. (NTB-AFP)
Det dreier seg om 1050 milliarder norske kroner. Men er de «rike» landene egentlig så rike?
Eurosonens økonomi krympet for andre kvartal på rad i årets tre første måneder, og dermed er den i resesjon, viser reviderte tall fra EUs statistikkbyrå.
Tidligere hadde Eurostat regnet med at de 20 landene i eurosonen ville oppleve litt økonomisk vekst i årets første kvartal. Nå har imidlertid EUs klart største økonomi, Tyskland, fastslått at de er i resesjon.
Årsakene til den økonomiske krisen er politiske feilvalg. To hovedpoenger skiller seg ut. Masseinnvandringen ødelegger de vestlige landene, og koster enorme summer. De positive konsekvensene er vanskelig å se eksempler på. Selvsagt finnes det en god del innvandrere som klarer seg godt, jobber og betaler skatt.
Men alt for mange er ikke hverken i stand til eller villige til å forsørge seg selv. Resultatet er massive overføringer fra staten, noe som rammer alle de som faktisk jobber og betaler skatt. I tillegg kommer de store kostnadene til sikkerhetstjenester som forsøker å forhindre terror, og til politi og rettsvesen som må ta seg av de utallige kriminelle innvandrerne. Land som Sverige, Frankrike og Storbritannia kneler under presset men den politiske viljen til å gjøre noe med den pågående katastrofen er nesten ikke-eksisterende. Og selv om Storbritannias regjering har en viss vilje, så mangler de gjennomføringsevne.
Så kommer klimatiltakene. Europa har ført seg selv inn i en energikrise, men fortsetter å satse for fullt på idiotiske prosjekter som vindkraft, solkraft, batterifabrikker, hydrogenløsninger, karbonfangst og elektrifisering av hele samfunn som lider av mangel på energi.
I en slik situasjon drømmer europeiske politikere om å gjenoppbygge Ukraina etter krigen som et grønt paradis. Så fortsetter de med å dele ut 100 milliarder dollar til utviklingsland, som trolig vil rammes hardt hvis de følger rådene til klimatsarene i EU og andre vestlige land. Katastrofen i blant annet Sri Lanka er et varsel om hvor det grønne skiftet ender.
Summen oppnås gjennom at velstående land sender eiendeler som kalles spesielle trekkrettigheter (SDR) til IMF, øremerket bruk i sårbare økonomier. SDR er valutareserver som land får ut ifra hvor mye de bidrar til IMF.
Foran toppmøtet i Paris lovet Frankrike og Japan at de skulle overføre 30 prosent av sine SDR-eiendeler til formålet.
På hjemmebane fortsetter klimagalskapen på full gass, og milliardene sitter løst. Den politiske eliten i vesten er all in på det grønne skifte og de komplett uoppnåelige klimamålene. Våre myndigheter unngår å regne i skog i klimaregnskapet, siden dette ville ha medført at Norge allerede hadde oppnådd klimamålene.
Årsaken er trolig at vår politiske «elite» da vil miste muligheten til å spise kirsebær med de store mens de deler ut våre milliarder i enormt antall, og øker sjansen for å bli belønnet med en høyt betalt og skattefri internasjonal stilling etter politikken.
I 2021 ble det kjent at Kristalina Georgieva i sin tid i ledelsen av Verdensbanken presset sine ansatte til å manipulere data for å rangere Kina feilaktig høyt på bankens rapport «Doing Business 2018». Dette fikk dog ingen alvorlige konsekvenser for den bulgarske økonomen, som ble beholdt toppstillingen i IMF.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.