John Martin Johansen 
Tidligere programleder for radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1, journalist, humorist og forfatter Yan Reidar Calmeyer Friis, er ikke nådig i sin kritikk av politikere, byråkrater og alle som har en lederrolle i Norge.
I et innlegg på sin Facebook-side legger ikke musikkelskeren Friis noe imellom:
«Da jeg var liten, trodde jeg at de voksne visste alt og at verden var i trygge hender. Det gikk selvfølgelig fort over. Dypere innsikt vaksinerer dessverre ikke mot naiv tro på rettferdighet. Den troen beholdt jeg urovekkende lenge. Antagelig fordi man er nødt til å stålsette seg når blikket klarner og faller på den ene idioten etter den andre», innleder Friis, før han fortsetter:
«Idioter kan man holde ut. Man er jo en selv. Men når idiotene dukker opp der de ikke burde være, får man hold og behov for blodtrykksmåler. Jeg snakker selvfølgelig om alle menneskene vi møter på vår vei i rollene som foresatte, og nå er jeg forbi foreldrene, de ville det tross alt bare godt. Altså dreier det seg om foresatte i betydningen mennesker som styrer livsveien din. Lærerne er de første. Siden dukker de opp på rekke og rad. Sjefene, byråkratene, politikerne, samfunnsviterne, forskerne. Alle dem som bestemmer hva du ikke kan gjøre, hva du skal gjøre og hvordan du skal tenke.»
Troen på rettferdighet
«En eller annen gang i løpet av livet oppdager du at du er omgitt av underkvalifiserte alminneligheter og at de slipper unna med det. Troen på rettferdighet holder deg oppe: En dag blir de avslørt, dyppet i tjære og rullet i fjær. Det er en naiv tanke, men den er vond å bli kvitt», skriver Friis.
Musikkjournalisten tar så for seg Norge og sosialdemokratiet:
«Norge er en nasjon som er inderlig godt fornøyd med seg selv. Verden har mye å lære. Tror vi. Det bør verden passe seg for. Norge er en OBOS-festning tuftet på sosialdemokratisk innavl. Det middelmådige er alle tings målestokk, og vi har et byråkrati i milliardklassen til å blokkere kjettersk virksomhet. Ingen steder i verden er politisk korrekthet i tanke, ord og gjerning så avgjørende for individets livsskjebne.
Den sosialdemokratiske modellen styrer ikke bare statsapparatet, men også – underlig nok – det private næringsliv. Norge har verdensrekord i dårlige ledere. Og dårligere ledere er farlige ledere fordi de omgir seg med svake mellomledere. Dårlige ledere passer alltid på å holde potensielle utfordrere, altså dyktige mennesker som er langt bedre kvalifisert enn dem selv, unna. Råten begynner på toppen og sprer seg nedover i systemene. Den dagen et eller annet går galt, er det de på bunnen som får skylden. Akkurat som byråkratene, beskytter lederne seg selv og hverandre.»
Deretter er det politikerne som får det glatte lag, hvor tidligere finansminister Kristin Halvorsen, spesielt trekkes frem:
«Politikere er middelmådige yrkesutøvere med for mye fritid og et galopperende behov for makt. De har ikke spisskompetanse i noe som helst, men er så kjemisk fri for ydmykhet at de takker ja til nøkkelroller uten å nøle. De kan være finansminister i det ene øyeblikket og undervisningsminister i det neste – to av de viktigste posisjonene i landet Norge – uten å ha synderlig kompetanse på noen av områdene. Sammen med sine regjeringskolleger har de gitt det norske skolesystemet banesår. Utlandet ler av oss, mens en av våre undervisningsministre, la oss kalle henne Halvorsen, for noen år siden skrøt av at norske skolebarn var best i verden … i demokrati! Ja, du leste riktig. Demokrati. Virkelig noe å ha på CV-en når man søker jobb.»
Friis tar så for seg udugelige ledere som hverken tar ansvar selv, eller som må ta ansvar for å gjøre en elendig jobb.
«Norge er verdensledende i å produsere middelmådige ledere, drittsekker uten ryggrad som overlater til dem under seg å ta støyten når de knipes i usannheter. De kan tilsynelatende ingen ting, men er like fullt blant de mektigste menneskene i Norge. Rett bak statsministeren som med forrykt blikk veiver unna all kritikk, hvor berettiget og veldokumentert den enn er. Politikerne er de minst kvalifiserte av alle sjefer, og likevel er de sjefenes yppersteprester.
Underkvalifiserte mennesker vil uvegerlig ta feilaktige avgjørelser. I verste fall koster det liv, som regel koster det skattepenger – og regnes i milliarder. Det fantastiske er at det ikke gir konsekvenser for den ansvarlige. Det er nesten bare i internasjonal fotball at dårlige ledere får sparken på dagen. I Norge beskytter systemet dem, og lar dem ture videre.»
Avslutningen er like brutal, som den er sann:
«Det vrimler av idioter som stikker kjepper i hjulene på tilværelsen. Saksbehandlere med rett til å være anonyme, sosionomer, såkalte eksperter og rådgivere hvis tyngste ballast er deres eget ego, forskere på skattebetalerlønn som finner ut ting man allerede visste, byråkrater som bl.a. passer på at man ikke får kjøpe øl etter klokken 20, journalister som ikke kan skrive, programledere som ikke kan snakke …
Sånn ca. et kvarter på førtidspensjonering innser du at rettferdigheten aldri kommer til å seire. Da er det for sent. Du er blitt en sytende sullik som ingen tar alvorlig.
Du kan ikke engang si: – Hva sa jeg, for du sa ingen ting. Du ble bare gammel.»
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
