Brunosten er kåret til det norskeste av det norske av NRK og blir i dag laget etter en oppskrift fra 1860, ifølge snl.no.
Men nordmenn drikker ikke geitemelk, så den mest solgte brunosten inneholder bare ti prosent geitemelk, skriver Forskning.no.
Norske Meierier, nå Tine, prøvde seg på 1980-tallet med gladnyheten: «Geitemelk i kvartliterskartonger med sugerør kan bli den nye slageren på leskedrikkmarkedet.»
Det skjedde ikke.
«Geitemelk er for spesiell på smak», sa en meieribestyrer til Rjukan Arbeiderblad. «Geitemelk var min barndoms skrekk», sa forbrukerministeren til Nationen da hun prøvde det nye produktet.
Vi må tilbake til 1970-tallet for å finne årsaken.
Da ble det avlet fram geiter som skulle gi melk med mer geitesmak.
Problemet var at disse geitene hadde en genfeil som gjorde at melka hadde mer frie fettsyrer og mindre protein. Da ble det vanskeligere å lage hvitost.
– Det førte også til at melka smakte harskt, sier professor på NMBU med geitemelk som spesialfelt, Siv Skeie.
Geitosten som ble sensurert av Facebook fordi den er brun og feit
Men nå ligger imidlertid alt til rette for osteproduksjon av geitemelk uten stram smak.
– Geitemelka er nå god til å lage ost med, sier Siv Skeie.
Hun snakker om hvite, faste geitoster, ikke om den tradisjonelle brune.
– Vi har ikke noen sterk tradisjon for å lage hvit geitost i Norge. Jeg vet ikke hvorfor, sier Skeie.
Hun tror forbrukerne må læres opp til å sette pris på hvite geitoster.
– Det kan også hende at minnet om stram smak sitter igjen hos folk, sier Skeie.
Daglig leder Gunn Hege Nilsen på Fromageriet på Majorstuen er ikke enig.
– Det er lang tradisjon for å lage ost på geitemelk i Norge, som det er i utlandet, sier hun.
Synnøve Finden selger bare brunost. Tine har to myke, hvite geitostprodukter: Snøfrisk og chevre som selges i kjedebutikkene. De solgte også en fast hvitost, Balsfjordosten, men stanset produksjonen for to år siden, til stor protest fra de lokale bøndene og bondeorganisasjoner. De etterlyser satsning på geitemelksprodukter.