Den norske staten bruker milliarder på batterifabrikker. Kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad mener dette inspirerer investorer til ren tilkarringsvirksomhet.

– Slik jeg ser det er det ikke sikkert batteriproduksjon er noe Norge bør bruke mye penger på, sier kommentator i Stavanger Aftenblad, Hilde Øvrebekk ifølge NRK.

I en kommentar forrige uke tok hun for seg satsningen på batterifabrikker i Norge, som er en del av regjeringens «grønne industriløft». Batterifabrikkene har allerede fått 5 milliarder kroner i støtte, uten å produsere noe annet enn en haug av direktører med lønn og bonuser i hundremillionersklassen.

Nå krever batterinæringen enda mer støtte. Mye av grunnen er Joe Bidens Inflation reduction act (IRA) som har bidratt til et subsidiekappløp i fornybar- og batteriindustrien. EU følger opp i kampen om å dele ut mest mulig skattemidler i grønne subsidier  i form av sin Net-Zero industry Act.

Nå øker presset mot regjeringen om å følge opp. Freyr truer med å flytte det de beskriver som sin gigantfabrikk til USA hvis ikke den norske staten øker subsidiene kraftig. På sikt vil det lønne seg, hevder batteridirektørene. Dette er den nye oljen!

Men økonomiprofessor Torfinn Harding ved UiS gikk i mai ut mot regjeringens batteristrategi. Han sa til Dagens Næringsliv at han er kritisk til at batterier skal bli en ny storindustri i Norge, bygget på kraftig subsidiering. Han frykter et subsidiekappløp mellom ulike prosjekter:

«Staten klarer ikke å diversifisere sin satsing, og det er fare for at staten tar feil når den går tungt inn i ny industri. I verste fall ender man opp med en hel industri som ikke er lønnsom. Mange ansatte blir også flyttet bort fra mer lønnsomme virksomheter.»

Næringsminister Vestre beskriver det som foregår som «et aktivt samspill mellom det private og staten». Offentlig-privat samarbeid, altså. Stakeholder capitalism, kan man også kalle det.

Først ut i regjeringens fantasi­reform «Hele Norge eksporterer»: Gigant­satsing på havvind

Batterifabrikker krever enorme mengder strøm, noe som vil hindre andre selskaper å etablere virksomhet som i det minste har en mulighet til å oppnå lønnsomhet.

I Trøndelag planlegger Elinor batteries en fabrikk som etter planen skal bruke like mye strøm som hele Trondheim. Statnett har allerede advart om at det om få år kan være for lite strøm tilgjengelig til å dekke forbruket i regionen.

Galskapen blir komplett da industrien selv sier de ligger langt etter Asia og USA, sier Øvrebekk til NRK i en fersk artikkel om batterisatsningen.

– Industrien sier selv at vi allerede ligger 10–15 år bak Asia og USA, så jeg mener at Norge ikke har noe fortrinn i satsingen egentlig.

– Allerede nå er det knapphet på strøm i Norge. Vi er avhengige av å få opp både strømproduksjonen og å bygge ut nettet. Slik situasjonen er, mener jeg at vi må se på hva vi bruker strømmen til.

Her skal det sies at Øvrebekk tidligere har uttrykt seg kritisk om årsakene til at Norge går mot strømmangel, som elektrifiseringen av sokkelen blant annet.

Tom Einar Jensen er administrerende direktør i selskapet Freyr i Norge, og er ikke overraskende uenig med Øvrebekk.

– Batteriindustrien viderefører det Norge har vært verdensledende på i over 100 år: Energiintensiv prosessindustri med høykompetent arbeidskraft. En norsk batteriindustri vil skape tusenvis av arbeidsplasser. På lang sikt kan de erstatte arbeidsplassene i dagens fossile industri, skriver han i en e-post til NRK.

Skal flere hundre tusen nordmenn jobbe med å produsere batterier? Dette vil kreve et utenkelig stort antall batterifabrikker, og det sier seg selv at Norge ikke har tilgang til de enorme mengdene strøm dette vil kreve.

Batterifabrikker er rene luftslott, bygd på rene fantasier med mål om å suge statskassa tom for penger så raskt som mulig. Og regjeringen lar seg lure av lobbyister og pent kledde direktører som sier grønt, bærekraftig og klimavennlig i hver eneste setning.

Øvrebekk er ikke overbevist.

– For det første: Er batteriproduksjon egentlig en del av det grønne skiftet? spør Øvrebekk.

– For å produsere batterier krever det som sagt mye strøm, som igjen vil kreve utbygging av norsk natur. For å lage batteriene trenger vi mineraler. De kommer gjerne fra kontroversiell gruvedrift. I tillegg er det ikke sikkert vi kommer til å tjene så mye penger på batteriene.

I sin kommentar 8. juni skrev Øvrebekk at batteriindustrien i dag ligner mer og mer på en såkalt «tilkarringsvirksomhet».

– Det betyr at bedriftene ser muligheter for å få økonomiske fordeler, spesielt fra staten. Da bruker de sine ressurser på å få tak i penger, i stedet for å bruke energien på å prøve å produsere noe, sier hun.

– Se på Freyr. De gir feite lønninger og bonuser til styret og ledelsen, før de har produsert et eneste batteri. Her handler det mer å skaffe penger enn å faktisk lage et produkt.

Spørsmålet er om det fortsatt finnes tegn på intelligens i det politiske galehuset. Dét er dessverre lite som tyder på det. Store deler av det politiske miljøet har bundet seg til klimamasten, alle innvendinger preller av.

Mediene begynner å våkne så vidt det er, og noen har holdt på i årevis, som Document og da særlig Kent Andersen.

Stavanger Aftenblad var tidlig ute blant hovedstrømsmediene, takket være dyktige kommentatorer som Hilde Øvrebekk, som nå får oppmerksomhet i selveste NRK.

Dette gir i det minste et snev av håp om a great awakening.

Les også:

Freyr blør penger, men det plager ingen når staten er garantist

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!