John Martin Johansen 
Denne publiseringen var i strid med Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Les uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg her.
Illustrasjonsbilde: Johnny_px from Pixabay
I Dagsavisen kan man lese følgende artikkel: «Fant ny krabbe: Mange andre skadelige arter kan komme snart.»
Artikkelen handler om utenlandske krabbearter som kommer til Norge og ødelegger for de opprinnelige krabbeartene.
Man trenger ikke være spesielt fantasifull for å trekke paralleller til andre typer invasjoner. Dette er tabubelagt, men nettopp derfor tenker folk det, uten å si det høyt.
Men faktum er: Liksom dyrearter vandrer, gjør folk det. Hvis man ser på skadevirkninger av fremmede arter, må man kunne gjøre det samme med mennesker.
Hvis ikke er det noe galt med samfunnets immunforsvar.
Nettopp mangelen på en slik åpen diskusjon tyder på at immunforsvaret er svekket.
Ingressen i Dagsavisens artikkel lyder:
«Tre ganger på kort tid er asiatisk strandkrabbe funnet i Norge. Mange andre «dørstokkarter» kan komme snart. Det er dårlig nytt for våre egne arter.»
Videre sier en forsker fra Havforskningsinstituttet:
– Det er funnet både hann- og hunnkrabber, så det betyr nok at asiatisk strandkrabbe nå er etablert her, sier forskeren, og legger til:
– I andre land er disse krabbene blitt veldig tallrike. De spiser rått og røte i fjæra og kan konkurrere med våre egne arter, både krabber og fisk.
Så leser vi:
«Hver hunnkrabbe av arten kan legge inntil 50.000 egg tre-fire ganger i året, ifølge USGS – United States Geological Survey. I USA ble asiatiske strandkrabber funnet første gang i 1988. Siden har antallet økt jevnt og trutt, mens strandkrabber som hører hjemme i USA, har blitt færre i antall.»
Videre heter det seg:
«I 2018 kom den så langt nyeste utgaven av Fremmedartslista. I august kommer Artsdatabanken med en ny utgave av denne lista, med en oversikt over hvilke fremmede arter som med stor sannsynlighet vil etablere seg i naturen vår på sikt.
Lista over slike «dørstokkarter» som kan komme til å gjøre stor skade i norsk natur, kan bli lang.
– Antallet er betydelig høyere enn det vi var klar over i 2018, sier seniorrådgiver i Artsdatabanken.»
Det er også noen spesielle og morsomme navn på en del av «inntrengerne».
«Også flere andre fremmede arter har kommet til Norge de seneste årene, og til dels blitt en pest og plage. Stillehavsøsters, havnespy og rødalget djevletunge er noen eksempler på det.»
Forskeren kan også fortelle oss om den svartmunnede kutlingen, som for tiden befinner seg i Sverige, men som er fryktet også vil komme til Norge.
«– På vestkysten av Sverige finnes svartmunnet kutling. Den venter vi «any time». Det kan være at den allerede er her, sier hun.»
Tankene går sågar til menneskesmuglere i artikkelen:
«Det er et gammelt fenomen at fremmede arter etablerer seg i Norge.
– Fremmede arter er arter som har fått hjelp til å komme hit, for eksempel ved at de har fulgt med i ballastvannet til skip, eller vært med importerte varer. Det er en rekke ulike spredningsveier, forteller seniorrådgiver Olga Hilmo i Artsdatabanken.»
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
